Institutter og fakulteter ved Universitetet i Oslo (UiO) har i disse dager blikket festet fire år fram i tid, til 2023. Et mål for universitetsledelsen er at alle enheter skal være i økonomisk balanse. Dersom langtidsprognosene viser noe annet, er det opp til ledelsen på både små og store institutter, fakultet og avdelinger å finne tiltak som sikrer en økonomisk forsvarlig drift.
Studietilbudet må justeres i henhold til instituttets økonomiske rammebetingelser. Frode Helland Dekan, Det humanistiske fakultet, UiO
Ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), er prognosen dyster.
Må kutte drastisk
Instituttet tilknyttet Det humanistiske fakultet (HF) sliter med stort merforbruk - ordet offentlig sektor bruker for underskudd - og må kutte drastisk. Så drastisk at ledelsen nå kartlegger om det kan være fordelaktig å legge ned hele instituttet og kutte ex.phil.-tilbudet til beinet.
Det har vært økonomiske problemer ved instituttet i flere år. I mai 2018 vedtok instituttet en rekke mindre kutt-tiltak - som å kutte utgifter til leie av kaffemaskin, kutt i støtte til seminarer, kutt i tidsskriftstøtte, tjenestereiser og kompetanseutvikling. Dette skulle føre til en reduksjon i utgifter på ca. 4,5 millioner kroner, men dette har åpenbart ikke hjulpet tilstrekkelig.
I 2018 var styret opptatt av at kjerneaktivitetene skulle skjermes i størst mulig grad og at studentaktiviteter heller ikke skulle rammes for hardt. Nå diskuteres nettopp denne typen tiltak.
- Jeg må poengtere at de fleste av tiltakene som her foreslås utredet, ikke kan vedtas av et instituttstyre. Det er for eksempel ikke innenfor styrets mandat å oppløse et institutt eller flytte fagområder til andre institutter. Styret ønsker å kartlegge hvilke muligheter som fins, og hvilke konsekvenser disse ville ha, både på økonomien og ellers. Saken kan derfor framstå langt mer dramatisk enn tilfellet er, sier instituttleder Beate
