journalist, videnskab.dk
Avføring blir sentrifugert og filtrert i et laboratorium i København. Nedbrutt mat, fibre, bakterier, gjær, sopper og en rekke andre mikrober blir sortert ut.
Sentrifugen spinner helt til det eneste som er igjen av den brune avføringsmassen, er noen ufattelig små partikler. Partiklene er virus som kalles bakteriofager, eller bare fager. De lever og formerer seg blant annet i tarmene våre.
- Fagene i tarmsystemet spiller trolig en rolle for helsen, sier Dennis Sandris Nielsen, som er førsteamanuensis ved Københavns Universitet, institutt for matvarestudier, og leder av den gruppen som analyserer fager fra avføringsprøver.
- Hypotesen vår er at fagene kan ha avgjørende innflytelse på bakteriesammensetningen i tarmene. Men det er et ganske uutforsket område, så vi vet ikke på forhånd hva vi finner frem til, fortsetter han.
Fager dreper resistente bakterier
Bakteriofager finnes ikke bare i tarmene våre. De finnes også på huden, i havet, i skogen, på møbler og alle andre steder der det er bakterier.
Fagene formerer seg ved å drepe bakterier. De fester seg til bakteriene og sprøyter arvemassen sin inn i dem. Bakteriene dør, men fagene formerer seg.
Selv antibiotikaresistente bakterier kan bli drept av bakteriofager. De siste årene, mens antibiotikaresistens har spredt seg på tvers av landegrenser, har forskere igjen blitt interessert i de små viruspartiklene.
Fagene kan kanskje brukes til å lage legemidler som virker bakteriedrepende når antibiotika ikke lenger virker.
Den ubønnhørlige spredningen av antibiotikaresistens truer effekten av behandling mot alvorlige bakterielle infeksjoner, blant annet blodforgiftning. En mulig løsning er bruk av
