Hovedbudskap
Simulering ved hjelp av virtuell virkelighet («Virtual Realty simulators» VRS) er godt egnet som læringsverktøy i flere odontologiske prosedyrer og kan gjøre overgangen fra preklinisk til klinisk undervisning lettere.
Simulering i odontologisk undervisning kan gi økt pasientsikkerhet ved at studentene blir øvet i ulike behandlingssituasjoner på forhånd.
Det er ingen VRS-systemer i dag som kan erstatte alle aspekter ved preklinisk ferdighetstrening, men den hurtige teknologisk utviklingen gjør VRS stadig mer anvendelig og klinisk relevant.
Opptrening av pasientkommunikasjon, manuelle ferdigheter, nøyaktighet, taktilitet og romforståelse er fremdeles essensielle for tannlegeutdanning, men metodene og de tekniske hjelpemidlene som er tilgjengelig for undervisningsformål er i stadig endring. Digitale læringsmidler, som for eksempel simulering ved hjelp av virtuell virkelighet (VRS), er svært aktuelle. Artikkelen gir en oversikt over VRS for odontologisk utdanning og de pedagogiske mulighetene og begrensinger som ligger i slikt utstyr.
VRS fremstår som et godt supplement til eksisterende undervisning dersom implementeringen blir utført slik at det ikke oppleves som en merbelastning i et allerede fullpakket studieprogram. Det er per i dag ingen enheter som fullt ut kan erstatte all vanlig fysisk ferdighetstrening, men det er en rask utvikling på området. Vi kan forvente oss mer komplette VRS-enheter for odontologisk undervisning i relativt nær fremtid. Innføring av simulatortrening tidlig i studieløpet vil utvikle studentenes manuelle og kliniske ferdigheter før oppstart av klinisk virksomhet og dermed gi økt pasientsikkerhet og mindre stress for studentene i overgangsfasen.
Odontologisk utdanning er i endring verden over. Vi står i en digitaliseringsrevolusjon som for alvor skjøt fart på grunn av Covid-19-pandemien, men endringene begynte mye tidligere []. Moderne teknologi har åpnet opp for mange nye pedagogiske muligheter og alternative undervisningsformer for eksempel digitale forelesninger i sanntid (synkront) eller som videoforelesninger (asynkront) og heldigitale lærebøker. Hovedfokus i denne artikkelen er spesialiserte simulatorer med digital teknologi der man kan etterligne ulike praktisk-kliniske odontologiske prosedyrer.
Før studentene kan begynne med klinisk pasientbehandling, trenger de grunnleggende kunnskaper om ulike instrumenter og manuelle ferdigheter for å arbeide med for eksempel preparerings- og restaureringsprosedyrer samt diagnostikk og pasientkommunikasjon Slik preklinisk undervisning skal forberede studenter på en sikker og effektiv pasientbehandling ved å trene opp fingerferdigheter, taktilitet, romforståelse og presisjon . Trening i pasientkommunikasjon og journalopptak gjøres ofte som rollespill mellom studenter, eventuelt med profesjonelle skuespillerpasienter. Tradisjonell manuell ferdighetstrening på operative prosyrer blir utført på fysiske fantomhoder, som kan være mer eller mindre realistiske og ofte krever spesialiserte undervisningsfasiliteter, kostbart utstyr og driftsmateriell. Ferdighetstrening kan også ha uheldige miljøaspekter, som for eksempel høyt lydnivå eller stort materialforbruk og tilsvarende mye avfall. Spesialiserte simulatorer som benytter virtuell virkelighet (VRS) kan være et hensiktsmessig og kompletterende verktøy for å redusere gapet mellom den prekliniske ferdighetstreningen og starten på pasientbehandling på en pedagogisk måte []. Hvorvidt dette blir mindre kostbart og mer miljøvennlig over tid er imidlertid usikkert.
Simulatorundervisning
Generelt er en simulator er et øvingsverktøy som skal etterligne reelle oppgaver for å trene opp nødvendige ferdigheter i forkant av de faktiske oppgavene, slik at disse kan utføres korrekt i reelle situasjoner. Et kjent eksempel er trening for flygere i fullskala simulatorer, som gir helt realistiske syns- og lydinntrykk, og også fysisk tilbakemelding på flyets respons («cues») som følge av betjening av flykontrollene («input»). Slik kan man blant annet kan gjenskape situasjoner som vanskelige å oppnå eller er for risikofylte under praktisk flyging.
I odontologi har fantomhoder lenge vært, og er fortsatt en fundamental komponent i tannhelseutdanningen verden over Moderne simuleringslaboratorier har fantomhoder som er ganske realistiske der instrumenteringen, inkludert vann, luft og sug, ligner en klinisk behandlingsunit. Undervisningsmetoden er avhengig av den enkelte instruktørs tilbakemelding og subjektive tolkning []. Det kan også være utfordrende å formidle de terapeutiske aspektene bak de ulike behandlingsprosedyrene, for eksempel fyllinger eller kroner, når fantomtennene er feilfrie. Avanserte fantomtenner med karies, defekter eller pulpakavum er gjerne for kostbare til mengdetrening. Materialkvaliteten er dessuten forskjellig fra naturlige tenner. Det kan derfor oppleves som en stor overgang til behandling av reelle tenner, med karies, fyllinger og andre defekter og gjøre studentene usikre når de starter med klinisk arbeid
Virtuell virkelighet, «virtual reality» (VR)
Virtuell, eller kunstig, virkelighet er et dataskapt miljø med sanseinntrykk, vanligst syns- og lydinntrykk, som gir inntrykk av en fysisk virkelighet. Ved hjelp av for eksempel VR-briller og ulike bevegelsessensor kan det skapes en illusjon av å bevege seg i det dataskapte miljøet. Dette er velkjent teknologi fra for eksempel spill- og underholdningsbransjen.
VR-teknologi kan anvendes i mange medisinske sammenhenger for å visualisere og trene på prosedyrer på alt fra journalopptak til kompliserte kirurgiske kikkhullsoperasjoner. Den kan også anvendes i kliniske sammenhenger, for eksempel i forbindelse med rehabilitering etter skader og sykdom og eksponeringsterapi i forbindelse med angstbehandling Innen anatomiundervisning finnes det en rekke digitale programmer som kan vise anatomiske strukturer i ulike forstørrelser og vinkler. Man kan vise s
