Han la fram Virkes konjunkturrapport torsdag formiddag - bare en time etter at Norges Bank gikk ut med sin foreløpig siste rentebeslutning. Han peker nettopp på inflasjonen og rentegaloppen de siste tre årene som hovedårsak til at detaljhandelen nå sliter og kommer til å få det tøffere mot slutten av året.
- Lønnsoppgjøret til våren kommer til å hjelpe oss litt, men i det store bildet ser vi ikke at dette snur før til sommeren, sier han.
Verdien av de samlede detaljomsetningen, når motorkjøretøy og bensin er tatt ut, ender opp 3 prosent i vår, ifølge prognosen. Neste år blir den anslåtte veksten på bare 2 prosent, hvis forventningene slår til.
Renta er ikke ferdig
Årsaken er svak kjøpekraft hos folk flest: Riktignok har lønnsveksten vært solid for de aller fleste i år, men prisveksten har vært enda høyere - og det etter to foregående år med skyhøy inflasjon. Og på toppen kommer et ventet rentenivå framover som Statistisk sentralbyrå (SSB) mener vi ikke har opplevd siden 1990-tallet.
- Effekten av renteøkningene er langt fra uttømt så langt. Det er viktig å huske at rentehevingen juni først får effekt på husholdningenes økonomi nå i september. Vi har fortsatt ikke merket noe til renteøkningene i august og september, påpeker Haartveit.
Grovt sett er hovedtendensen at de sektorene som fikk et godt oppsving under pandemien, er de som kommer til å slite mest det neste snaue året. Men de som hadde det tøffest under nedstengingen, ligger an til å komme kraftig tilbake nå.
- Det ser vi blant annet på motebransjen, altså sko, klær og vesker. Vi venter dessuten høy vekst i dagligvare i år, men det skyldes mest økte priser. På volum ser vi en nedgang, sier Haartveit.
Frykter kjøpebrems
Spesielt den delen av byggevarehandelen som retter seg mot proffmarkedet kommer til å merke et betydelig tregere marked framover. Nybygg har avtatt markant, poengterer Haartveit.
- Også den delen som retter seg mot privatmarkedet kommer til å slite, men her kommer det nok til å snu tidligere enn for de som retter seg mot proffmarkedet, sier han.
Et vesentlig usikkerhetsmoment - og det er som for alvor setter frykt i handelsbransjen - er at folk skal snøre igjen pengesekken fullstendig når renteeffekten slår inn i husholdningsøkonomien for fullt etter å ha fått virke i noen måneder.
- Vi kan risikere at folk, og da spesielt de med høye lån i forhold til inntekten, etter hvert får skrekken og sier «nei, nå må jeg stramme inn». Det tar fortsatt noen måneder før renteeffekten virkelig siger inn over folk og det kan føre til at mange strammer skikkelig til på pengebruken. Det er mange risikoer, men dette er en som er verdt å nevne, sier Haartveit.
Han understreker at dette ikke er det mest realistiske scenarioet, men like fullt et risikoscenario som ikke er utenkelig.
Image-text:
STRAMMER INN: Virke tror folk kommer til å legge igjen mindre penger i butikkene enn før når de kjenner virkningene av stadig høyere renter.
Brian Cliff Olguin
