Norsk Skogbruk
29.08.2018
Forsker Per Holm Nygaard ved NIBIO var med i Artsdatabankens ekspertkomité for karplanter. Men da risikoklassifiseringen for fremmede treslag ble avgjort ved avstemning i gruppa valgte han å trekke seg fra arbeidet. - Man må gjerne forby planting av fremmede treslag, men kom ikke å påstå at det da skjer på et vitenskapelig grunnlag, sier han.
Per Holm Nygaard begynte på daværende Norsk institutt for skogforskning i 1990 og har altså vært med på flere fusjoner og navneendringer. Blant temaene han har arbeidet med opp gjennom årene er økologiske effekter av fremmede treslag, det var derfor naturlig at han fikk som oppgave å vurdere risikoen ved disse da Artsdatabanken startet arbeidet med å utarbeide en ny svarteliste i 2016 (som nå altså ikke lenger heter det, men fikk navnet Fremmedartslista 2018, da den ble lagt fram i juni).
TVILSOM METODIKK
- Jeg fant fram mest mulig historisk informasjon bruken av fremmede treslag i Norge og ikke minst deres foryngelsespotensiale. Jeg fant mye spennende i gamle utgaver av Tidsskrift for skogbruk. Jeg prøvde så å gjøre en risikovurdering etter beste evne, basert på Artsdatabankens retningslinjer, et verktøy som riktig nok fikk hard medfart da de var ute på høring i vinter. Litt av problemet her er at spredningen langt på vei vurderes utfra artsobservasjoner som ikke er noen systematisk kartlegging. Dersom det finnes en evne. Jeg argumenterte for at man i hvert fall burde basere seg på funn av konglebærende trær, eller fertile individer som angitt i veilederen, om man skulle bruke denne metoden, men nådde ikke fram, sier Holm Nygaard.
TVILSOM KVALITET
- Hvem som helst kan rapportere inn artsobservasjoner og det er noen personer som åpenbart har vært på aktiv leting og rapportert inn mange funn. Uten en systematisk kartlegging i tid og rom blir utviklingen over tid misvisende. Og sitkagran har jo blitt et hatobjekt i løpet av de siste årene, mens treslaget for noen år siden var ukjent for de fleste. Når man velger å basere seg på slike observasjoner blir resultatet sterkt påvirket av observasjonsintensiteten. Selv om vi prøvde å korriger
Gå til medietTVILSOM METODIKK
- Jeg fant fram mest mulig historisk informasjon bruken av fremmede treslag i Norge og ikke minst deres foryngelsespotensiale. Jeg fant mye spennende i gamle utgaver av Tidsskrift for skogbruk. Jeg prøvde så å gjøre en risikovurdering etter beste evne, basert på Artsdatabankens retningslinjer, et verktøy som riktig nok fikk hard medfart da de var ute på høring i vinter. Litt av problemet her er at spredningen langt på vei vurderes utfra artsobservasjoner som ikke er noen systematisk kartlegging. Dersom det finnes en evne. Jeg argumenterte for at man i hvert fall burde basere seg på funn av konglebærende trær, eller fertile individer som angitt i veilederen, om man skulle bruke denne metoden, men nådde ikke fram, sier Holm Nygaard.
TVILSOM KVALITET
- Hvem som helst kan rapportere inn artsobservasjoner og det er noen personer som åpenbart har vært på aktiv leting og rapportert inn mange funn. Uten en systematisk kartlegging i tid og rom blir utviklingen over tid misvisende. Og sitkagran har jo blitt et hatobjekt i løpet av de siste årene, mens treslaget for noen år siden var ukjent for de fleste. Når man velger å basere seg på slike observasjoner blir resultatet sterkt påvirket av observasjonsintensiteten. Selv om vi prøvde å korriger
