Men det ble varslet at regjeringen ville komme tilbake til endringer i resultatbaserte indikatorer. Disse indikatorene skal endres og iverksettes fra og med budsjettåret 2017.
-Vi er spente på resultatet av at Kunnskapsdepartementet vil presentere ny finansieringsordning direkte i statsbudsjettet, uten å drøfte konsekvenser med institusjonene på forhånd, sier Vidar Haanes, styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) til Khrono.
Noen nye, endrer andre
I en melding som ble lagt ut på departementets hjemmesider i sommerferien, skriver Kunnskapsdepartementet at regjeringen vil komme tilbake til insentivstyrke på indikatorene og uttelling for hver indikator i statsbudsjettet for 2017.
Indikatorene som er nye er indikator på Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og på uteksaminerte kandidater. Indikator på doktorgradsstudenter beholdes, men det blir åpen budsjettramme. Det betyr at det ikke lenger blir konkurranse mellom institusjonene på denne budsjettposten. Regjeringen har varslet at de utvider dagens EU -indikator og at de skal justere det som blir kalt publiseringsindikator.
Det er altså de konkrete utslag av endringer rundt disse indikatorene som ikke har vært drøftet med sektoren i forkant, og som mange nå venter spent på.
UHR -Haanes: Savner drøfting
En av de som er gjerne skulle ha drøftet konsekvensene av endringer og innføring av de nye indikatorene med Kunnskapsdepartementet i forkant er Vidar Haanes, styreleder for Universitets- og høgskolerådet (UHR).
(Foto: Maja Lindseth)
Han poengterer at de har vært kjent med ordningene i et år og at departementet har orienter dem godt underveis, men de er ikke informert om de konkrete løsningene departementet velger.
Haanes trekker fram at utfordringene er at de ikke kjenner konsekvensene for den enkelte institusjon.
Han forklarer at universitetene og høgskolene i dag har god oversikt over sin studiepoengproduksjon. Her er det resultatet fra 2015 som påvirker budsjettrammen for 2017.
- Men vi vet ikke hvor stor andel av denne delen av bevilgningen som fra 2017 skal bli påvirket av den nye kandidatindikatoren, påpeker Haanes.
Det nye systemet skulle vært innført allerede i år, men da såkalt provenynøytralt, det vil si at alle skulle være sikret gammel bevilgning, uansett utslag av ny ordning. Men det ble debatt om hva som skulle legges til grunn, og alt ble utsatt til 2017.
- Nå vet vi ikke hva som skjer, og noen institusjoner vil kunne komme uheldig ut - mens høyskoler/universiteter med stor andel profesjonsutdanninger, høy kandidatproduksjon etc vil kunne komme positivt ut, forklarer Haanes.
Ønsker langsiktighet
Ellers legger Haanes vekt på at langsiktighet og strategisk handlingsrom er viktig for sektoren, noe som innebærer fortsatt høy basisbevilgning.
- Vi forventer også at det skal komme økte bevilgninger til lærer- og lektorutdanninger, så lenge man legger opp til stor omstilling og kompetanseoppbygging her. I tillegg er det store strukturendringer på gang som krever penger. Omstilling koster, sier Haanes i Universitets- og høgskolerådet.
UHR -sjefen håper også på sterkere satsing på bygg, sa
