Fagpressenytt

Hver dag sender landets kommuner ut brev med ord og formuleringer de færreste av oss forstår. Det er brev om at frister er «oversittet», klager skal «realitetsbehandles», og saker som skal «initieres» og «fasiliteres». Vi får brev med titler som «Foreløpig svar etter forvaltningslovens § 11 a», som bare betyr at søknaden din er mottatt. Eller «Varsel om adresseendring, matrikkelloven og matrikkelforskriften» som betyr at eiendommen din vil få ny adresse.
Folk sliter med å skjønne innholdet i brev spesielt fra helse- og sosialtjenestene, Nav og fra plan- og bygningskontorene. Dette avslører Statens innbyggerundersøkelse for 2017.
Kommunene er verstingene, rett og slett fordi de har mest direkte kontakt med innbyggerne. KS (Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) har grepet fatt i problemet og opprettet et Klarspråkprogram som skal vare til 2020.
Hittil er 44 kommuner og fylkeskommuner i gang med å lære å skrive så folk forstår.

BOKSTAVLIG TALT
Gran kommune i Oppland er en av dem som satser på forståelig språk. Kommunepolitikerne fikk en kraftig vekker da de fikk lest opp noen av brevene som ble sendt ut til innbyggerne. Nå vil de at de at ansatte i kommunen skriver så folk forstår. Og at språkarbeidet skal bli en del av Gran kommunes daglige drift.
- Det hjelper lite at Knut får et brev fra kommunen hvis han ikke skjønner at han må varsle naboen før han graver, kvitrer kommunikasjonsrådgiver Åse Toril Krågsrud, alias Frøken Språk, mens hun på sitt språkraid deler ut bokstavkjeks til alle hun møter i korridorene på Gran rådhus.

DEMOKRATISK PROBLEM
I oppstarten av Klarspråkarbeidet i Gran tok Frøken Språk med seg kamera ut i bygda og ba fem tilfeldige innbyggere lese høyt fra noen av kommune