journalist
En forholdsvis liten forskergruppe ved NTNU har fått i underkant av 25 millioner fra Forskningsrådet for å forsøke å lage en kunstig bukspyttkjertel. Det kan få stor betydning for en stor gruppe mennesker:
- Målet med prosjektet er at man nesten skal glemme at man har diabetes type-1, sier Sven Magnus Carlsen, lederen av gruppa. Han er endokrinolog - en ekspert på hormoner.
Sven Magnus Carlsen er endokrinolog og professor ved NTNU. (Arkivfoto: NTNU.)
I tillegg til Carlsen består gruppa av blant annet kybernetikere. De er eksperter på styringen i maskiner og levende systemer, som for eksempel roboter.
Idéen om en kunstig bukspyttkjertel er de ikke alene om. Flere internasjonale forskningsgrupper har nøyaktig samme mål for øyet.
Og kappløpet har begynt. I 2022 er det hundre år siden insulin først ble tatt i bruk for å behandle diabetes. Hvem kommer til å presentere verdens første velfungerende kunstig bukspyttkjertel som kan tas i bruk før hundreårs-markeringen?
- De store gruppene rundt omkring i utlandet er både større enn oss og har mer ressurser enn oss, påpeker Carlsen.
Men gruppa på NTNU og St.Olavs hospital i Trondheim mener de har et ess i ermet. Deres planer går nemlig i en helt annen retning enn de andre gruppene.
Mye å tenke på ved vanlig behandling
Her ligger bukspyttkjertelen. Hos de som har diabetes type-1, produserer ikke organet det livsviktige hormonet insulin. (Illustrasjon: Blausen.com staff. Blausen gallery 2014. Wikiversity Journal of Medicine. DOI:10.15347/wjm/2014.010. ISSN 20018762.)
Men hva skal diabetikerne egentlig med en kunstig bukspyttkjertel?
Hos de som har diabetes type-1, produserer ikke bukspyttkjertelen insulin. Men i dag kan likevel de fleste med diabetes leve helt vanlige liv, så lenge de får god behandling. Den vanligste behandlingen, i tillegg til sunt kosthold og mosjon, er å tilføre kroppen insulin selv. Det kan du gjøre enten med sprøyte eller insulinpumpe.
Med spr�
