Sykepleien
08.12.2016
Sykehjemslege Pernille Bruusgaard ser at livet svinger, også når det nærmer seg slutten.
Pernille Bruusgaard jobber som sykehjemsoverlege i Oslo. I løpet av sin yrkeskarriere har hun sett mange mennesker dø. Og hun har sett mange mennesker lide. Men hun ønsker ikke et lovverk som åpner for aktiv dødshjelp.
Bruusgaards erfaring er at mennesker som nærmer seg døden ofte er ambivalente. Særlig gamle, syke mennesker på sykehjem.
- Jeg fortalte noen av sykepleierne jeg jobber sammen med at jeg skulle bli intervjuet om aktiv dødshjelp i Sykepleien. Vi begynte å diskutere: Sett at vi hadde dødssprøyten liggende i skapet her. Hvilke av våre pasienter skulle fått ja dersom de hadde sagt at de ønsker å dø? I tankeeksperimentet fant vi ingen, sier hun.
OVERBEHANDLER INN I DØDEN
- Bør ikke særlig eldre og syke som har levd et langt liv kunne si at nok er nok?
- Jo. Men heller enn å tillate aktiv dødshjelp, må vi slutte å utrede og overbehandle pasienter helt inn i døden. Gode dødsfall er mulig, og vi må legge til rette for det. Vi kan støtte folk i at det er lov til å avstå fra belastende og nytteløs behandling når det nærmer seg slutten, sier hun.
Kommunikasjon og samarbeid med pårørende og pasient, informasjon om sykdommers forventete forløp og muligheter for lindring er stikkord for gode dødsfall, mener hun.
- Godt planlagte dødsfall, der alle parter er ivaretatt og informert, kan oppleves meningsfulle. Vi må ikke være så redde for døden.
GÅR OPP OG NED
Det er ifølge Bruusgaard ikke uvanlig at pasienter på sykehjem uttrykker at de ikke vil leve mer. Noen kryper til køys, slutter å spise og avslutter livet på den måten. Det trenger faktisk ikke være så ille, mener hun.
Gå til medietBruusgaards erfaring er at mennesker som nærmer seg døden ofte er ambivalente. Særlig gamle, syke mennesker på sykehjem.
- Jeg fortalte noen av sykepleierne jeg jobber sammen med at jeg skulle bli intervjuet om aktiv dødshjelp i Sykepleien. Vi begynte å diskutere: Sett at vi hadde dødssprøyten liggende i skapet her. Hvilke av våre pasienter skulle fått ja dersom de hadde sagt at de ønsker å dø? I tankeeksperimentet fant vi ingen, sier hun.
OVERBEHANDLER INN I DØDEN
- Bør ikke særlig eldre og syke som har levd et langt liv kunne si at nok er nok?
- Jo. Men heller enn å tillate aktiv dødshjelp, må vi slutte å utrede og overbehandle pasienter helt inn i døden. Gode dødsfall er mulig, og vi må legge til rette for det. Vi kan støtte folk i at det er lov til å avstå fra belastende og nytteløs behandling når det nærmer seg slutten, sier hun.
Kommunikasjon og samarbeid med pårørende og pasient, informasjon om sykdommers forventete forløp og muligheter for lindring er stikkord for gode dødsfall, mener hun.
- Godt planlagte dødsfall, der alle parter er ivaretatt og informert, kan oppleves meningsfulle. Vi må ikke være så redde for døden.
GÅR OPP OG NED
Det er ifølge Bruusgaard ikke uvanlig at pasienter på sykehjem uttrykker at de ikke vil leve mer. Noen kryper til køys, slutter å spise og avslutter livet på den måten. Det trenger faktisk ikke være så ille, mener hun.
