Fra hjemmekontoret, innrammet av hyller og stabler med bøker, forteller Barber via Zoom om sin bekymring: den store økningen av preprints i ly av pandemien.
Preprints er vitenskapelige artikler som publiseres over nettet, men som ikke er fagfellevurdert. 99 av 100 medisinske tidsskrifter aksepterer nå preprints, ifølge en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Barber mener tilbaketrekningen av en artikkel i The Lancet i juni 2020 er et godt eksempel på at det er på tide at publikasjonene går etikken etter i sømmene. Artikkelen førte til at forsøk med malariamedisinen hydroksyklorokin i behandlingen av covid-19 ble stoppet. I etterkant ble det imidlertid avdekket feil og manglende data.
- Det er utrolig skuffende og alarmerende at før publiseringen i et så seriøst tidsskrift hadde ingen etterprøvd datagrunnlaget, sier Barber.
Foreslår to reformer
Etter tilbaketrekning har The Lancet innført nye krav for publisering, ifølge Barber. I artikler som bygger på større mengder data, må det nå dokumenteres at flere enn én av forfatterne har gått gjennom og verifisert før publisering. Ikke godt nok, mener han.
Etter en urovekkende økning av det han kaller «sloppy science» og preprints i kjølvannet av pandemien, tok han for seg spørsmålet «Hva kan tidsskriftene gjøre?» i artikkelen «Strenghtening research policy - the role and responsibilites of publishers». Den ble publisert i november av International Science Council (ISC), der Barber selv sitter styringsgruppen for vitenskapelig publisering.
Barber foreslår det han kaller to beskjedne, men viktige reformer, hvorav den første er at data må publiseres i tillegg til forskningsartikkelen.
- Det er sjokkerende at det i dag ikke finnes noe godt system for krav til etterprøving av data, med tanke på hvor mye samfunnet vårt faktisk bygger på forskningsresultater, sier Barber.
Forhåndsregistrering av forskning - i tråd med anbefalinger fra The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) i 2017 - må også til, mener han.
- Å på forhånd kunne vise til at dette er min metode, dette er mine data, er viktig. Da unngår en for eksempel at dataene endres underveis for å få dem til å passe med det ønskede resultatet.
Bedre fagfellevurderinger
Det andre forslaget er endring av systemet for fagfellevurdering. En enkel reform ville vært å kreve at fagfellene samt redaktørene stiller to spørsmål: Er det nok tilgjengelig informasjon om forskningsmetoden, og om nødvendig: Er dataene tilgjenge
