AddToAny

Vil ha forskningsdata på bordet

Lisbeth Jære Er det rimelig å få vitenskapelig anerkjennelse for forskning uten å vise fram grunnlaget? Tidsskrifter må kreve at data publiseres samtidig med resultatene, slår en artikkel fra International Science Council fast.
Det er flott at vitenskapen kan snu seg fort rundt slik den gjorde i utviklingen covid-19-vaksiner. Samtidig må vi passe på at vårt vitenskapelige immunsystem også er oppe og går, sier Michael Barber, professor emeritus i matematikk og fysikk ved Flinders University i Australia.

Fra hjemmekontoret, innrammet av hyller og stabler med bøker, forteller Barber via Zoom om sin bekymring: den store økningen av preprints i ly av pandemien.

Preprints er vitenskapelige artikler som publiseres over nettet, men som ikke er fagfellevurdert. 99 av 100 medisinske tidsskrifter aksepterer nå preprints, ifølge en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Barber mener tilbaketrekningen av en artikkel i The Lancet i juni 2020 er et godt eksempel på at det er på tide at publikasjonene går etikken etter i sømmene. Artikkelen førte til at forsøk med malariamedisinen hydroksyklorokin i behandlingen av covid-19 ble stoppet. I etterkant ble det imidlertid avdekket feil og manglende data.

- Det er utrolig skuffende og alarmerende at før publiseringen i et så seriøst tidsskrift hadde ingen etterprøvd datagrunnlaget, sier Barber.

Foreslår to reformer

Etter tilbaketrekning har The Lancet innført nye krav for publisering, ifølge Barber. I artikler som bygger på større mengder data, må det nå dokumenteres at flere enn én av forfatterne har gått gjennom og verifisert før publisering. Ikke godt nok, mener han.

Etter en urovekkende økning av det han kaller «sloppy science» og preprints i kjølvannet av pandemien, tok han for seg spørsmålet «Hva kan tidsskriftene gjøre?» i artikkelen «Strenghtening research policy - the role and responsibilites of publishers». Den ble publisert i november av International Science Council (ISC), der Barber selv sitter styringsgruppen for vitenskapelig publisering.

Barber foreslår det han kaller to beskjedne, men viktige reformer, hvorav den første er at data må publiseres i tillegg til forskningsartikkelen.

- Det er sjokkerende at det i dag ikke finnes noe godt system for krav til etterprøving av data, med tanke på hvor mye samfunnet vårt faktisk bygger på forskningsresultater, sier Barber.

Forhåndsregistrering av forskning - i tråd med anbefalinger fra The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) i 2017 - må også til, mener han.

- Å på forhånd kunne vise til at dette er min metode, dette er mine data, er viktig. Da unngår en for eksempel at dataene endres underveis for å få dem til å passe med det ønskede resultatet.

Bedre fagfellevurderinger

Det andre forslaget er endring av systemet for fagfellevurdering. En enkel reform ville vært å kreve at fagfellene samt redaktørene stiller to spørsmål: Er det nok tilgjengelig informasjon om forskningsmetoden, og om nødvendig: Er dataene tilgjenge

Les mer

Flere saker fra Magasinet Forskningsetikk

Hans H. Wasmuth, initiativtager til Norwait I Magasinet Forskningsetikk nr. 1 2022 uttaler jeg meg om svikt i håndteringen av Norwait-saken. I etterkant har det kommet fram at Helsetilsynet har bedt politiet etterforske kreftstudien.
Elin Fugelsnes Nok en rapport viser at institusjonene mangler systemer som sørger for at forskningen er etisk forsvarlig. Dette kan skade forskningens troverdighet og i verste fall studiedeltagere.
Kristin S. Grønli Mange rektorar og direktørar har ikkje passa skikkeleg på at helseforskinga er god og etisk forsvarleg. Det viser ein rapport frå Helsetilsynet. Helseforsking kan vere inngripande og innebere risiko for forskingsdeltakarar.
Kristin S. Grønli Kreftforsking ved Haukeland universitetssjukehus gav auka risiko for tidleg død. -Forskingsansvarlege svikta, seier varslar Hans Wasmuth. Tydelege brot på studieprotokollen og ei rekkje spørsmål kring meldeplikta.
Elin Fugelsnes Nina Johannessen mener masterstudenten hun veiledet, gikk glipp av en unik mulighet fordi daværende NSD blandet seg inn i forskningsetikken.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt