Magasinet Skog har møtt to av de ivrigste forkjemperne på hver sin side i elgestriden på Hurum-halvøya. Ola Eltorn fra Filtvet er forslagsstilleren som fikk flertallet med på å frede elgen i to år, mens Linda Mathiesen fra Sætre Bruk AS fortviler over en elgstamme i dårlig kondisjon, tapte jakt-inntekter og en ungskog som gnages bort av sultne elger.
Ola Eltorn er en ivrig elgjeger og elghund-oppdretter og dommer. Han mener å ha godt belegg for egne meneinger om elgforvaltning.
Vi starter vårt besøk hos Ola Eltorn som på det siste årsmøtet i Hurumhalvøya elgvald foreslo å frede elgstammen i to år (2016 og 2017). Forslaget ble vedtatt med 36 mot 11 av de frammøtte på årsmøtet, forteller han fornøyd.
Eltorn har vært ivrig jeger og drevet med elghundoppdret og vært elghundommer siden han skjøt sin første elg i 1972. Før dannelsen av Hurumhalvøya elgvald i 2007 var han 20 år i viltnemnda i kommunen, hvorav de siste 15 som leder. Jeg har jaktet elg hver dag, fem uker i året. Jeg mener å kunne litt om elg og elgforvaltning, forteller han til Skog.
Når det gjelder elgstammen på Hurum, mener Eltorn at valdet har praktisert en altfor stor avskyting over flere år. Sammen med Halvor Aas har Eltorn betalt for helikoptertelling av elgen i området i mars 2016. På denne tellingen ble det observert 22 levende dyr, hvorav 5 årskalver. På bakgrunn av spor og liggeplasser, antok tellemannskapene at det er rundt 50 elg i området. Han mener tallene stemmer godt overens med tidligere flytellinger for fem år siden og rapporter fra sett og skutt elg.
Han forteller at jaktlagene de siste årene har gått rundt 700 timer for å felle 26 elg, og at hans jaktlag brukte 26,5 dagsverk på én eneste elg den siste jakta. Vi får også tilbakemeldinger fra befolkningen på Hurum som lurer på hvor elgen har blitt av. De ser den ikke lenger ute på jorder og andre kjente elgesteder, sier han.
En stamme på dette nivået er alarmerende lavt. Derfor mener jeg at elgvaldet bør spare stammen i to år, før vi gjenopptar en forsiktig jakt i 2018. Da får vi raskt økt alder og kjønnssammensetningen i elgstammen, vi får ro i brunsten og dermed større og tyngre kalver og åringer. En årsak til lave slaktevekter i dag, er at det er mange ombrunst-kalver, som blir født tre uker senere på våren enn om de hadde blitt født etter førstebrunsten. Disse får ikke den samme tilgangen på næringsrik morsmelk eller mat om våren, og blir dermed både mindre og svakere når de går vinteren i møte, påpeker han.
Eltorn blir langt fra overbevist av mindretallet og deres argumenter om beitepress og matmangel i skogen, med henvisning til en bruker beitetakster utført av Faun Naturforvaltning AS for Røyken, Hurum og
