Undersøkelsen ble gjort av Norsk sykepleierforbund sammen med PR-byrået Burson Cohne Wolf (BWC).
Fagbladet har denne vinteren sendt et spørreskjema til alle landets kommuner om bruk av helse- og omsorgsvikarer i 2022. Undersøkelsen er ikke fullført, men allerede nå er det tydelig at overskridelser av vikarbudsjettet er vanlig.
En av kommunene som brukte mer penger på vikarer enn planlagt i 2022, er Steigen i Nordland.
- Hvis vi hadde fått rekruttert det antall leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere vi har behov for, ville utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene vært betydelig lavere, skriver seniorrådgiver Marianne Hansen i pleie- og omsorgstjenesten i Steigen i epost til Fagbladet.
Hansen viser til en gjennomgang av økonomien høsten 2022, som avdekket at utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene kunne vært rundt ti millioner kroner lavere.
Vidar Eriksen
Nytteløse tiltak
For Steigen kommune var det totale vikarbudsjettet for pleie- og omsorgstjenestene i 2022 cirka 14 millioner kroner. Da året var omme, hadde vikarbruken kostet kommunen over 17 millioner kroner.
Sagt på en annen måte: Hver og en av kommunens 2665 innbyggerne måtte ut med over 6400 kroner til vikarer i pleie- og omsorgssektoren.
Budsjettsprekken kom til tross for at kommunen i flere år har gjennomført flere tiltak for å møte eldrebølgen: Omorganiseringer, nedleggelse av sykehjemsplasser til fordel for hjemmebaserte tjenester og tydeligere oppgavedeling.
- Kommunen driver også et aktivt rekrutteringsarbeid, hvor vi annonserer, ringer bekjente, tilrettelegger turnus, tilbyr bonusordninger og utdanner internt, u
