Se bildet større
Kaja Melsom filosof og seniorrådgiver i livssyn og etikk i Human-Etisk Forbund. Hun sitter også i Verdibørsens filosofipanel på NRK P2 (radio). Tidligere i år ga hun ut boka Den fordømte friheten. Et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni.
Under overskriften «Filosofiske refleksjoner» vil Kaja Melsom med jevne mellomrom skrive om ulike tema sett med filosof-brillene på.
Med Per Fuggelis bortgang i september mistet norsk offentlighet en viktig motstemme til dagens prestasjonskultur. Knut Olav Åmås hyllest til hverdagsmennesket i Aftenposten var derfor en kjærkommen videreføring av arven. Men én ting stusser jeg på. Og det er at Åmås, i likhet med Fuggeli, gir Jean-Paul Sartre rollen som filosofisk talsmann for A4-livet. Mannen som i sitt filosofiske hovedverk beskrev det trygge rutinelivet som en feig flukt fra friheten. Og som av frykt for selv å stivne i rutinens grav, valgte bort både ekteskap og fast jobb til fordel for et liv som intellektuell superstjerne.
Skal vi gjenreise hverdagsmenneskets status, må vi ta et oppgjør med Sartres eksistensialistiske tankegods, snarere enn å plassere ham på en pidestall.
Populær eksistensialisme
For selv om Sartre for lengst er død og begravet, lever ideene hans ideer i beste velgående. Den franske eksistensialismens enorme popularitet i etterkrigstiden bidro til at hans radikale tanker om frihet, ansvar og autentisitet spredte seg langt utover fagfilosofien. Det finnes knapt det fagfelt innen humaniora eller den del av kulturlivet som ikke lot seg påvirke av det eksistensialistiske menne
