Arkitektnytt
16.12.2022
Arkitektur kan være tradisjonelle museumsobjekter, levninger fra suksessprosjekter som vi betrakter på trygg avstand med armene i kors. Arkitektur kan også få lov til å forbli nettopp arkitektur, skriver Ida Messel.
Det skjer noe magisk når ark med ivrig utviskede linjer, kaffeflekker eller brettekanter stilles ut bak beskyttelsesgass som om de var edelstener. Det minner om at lappen har en høyere verdi enn bare som redskap for byggeprosessen, som oversetter mellom det uhåndgripelige flerdimensjonale og mennesket som arrangerer rommet. Det er en høytidelig påminnelse om at denne fillete skissen, eller den lille pappmodellen, har vært med på å lage en flik av verden sånn som vi kjenner den.
Vi trenger den nasjonale institusjonen, det konservative museet som fortellerstemme for arkitekturhistorien. Mest av alt trenger vi strukturen det står på, det enorme arkivet der objekter blir til skatter. Vi trenger systemet der skattene registreres, ordnes og settes i sammenhenger som driver
Gå til medietVi trenger den nasjonale institusjonen, det konservative museet som fortellerstemme for arkitekturhistorien. Mest av alt trenger vi strukturen det står på, det enorme arkivet der objekter blir til skatter. Vi trenger systemet der skattene registreres, ordnes og settes i sammenhenger som driver


































































































