Fagpressenytt

Jeg er som de fleste landskapsarkitekter over gjennomsnittet glad i trær. Trær i gatene, i parkene, i kulturlandskapet og i skogen. Det solitære treet, trær plantet i rekker eller trær i den naturlige grønnstrukturen. Trær som har overlevd generasjoner og som er levende skulpturer gjennom skiftende årstider. Trær som renser lufta og binder jorda. Trær som er matfat og gir biologisk mangfold. Trær som filtrerer sollys og gir perfekt skygge. Trær som demper vind og støy. Trær som framhever god arkitektur og som skjuler blikkbokser. Trær som bidrar til god folkehelse. Trær har så mange fantastiske egenskaper både over og under bakken at det er uforståelig at ikke alle er like ivrige etter å bevare og plante trær i byene. Men sånn er det ikke.
Politiske mål om bærekraftige byer og steder har aldri vært løftet høyere på agendaen enn nå. Klimapolitikken gir retning, og nullvekstmål