Hun og kollega Marianne Westby Thorstad jobber på en videregående skole og på helsestasjon for ungdom i bydel Vestre Aker i Oslo. Begge har Uteseksjonens kurs i hasjavvenning (HAP) og Flood er klinisk spesialist i endringsfokusert arbeid.
I de seinere årene har de sett at det har blitt mindre av de hardbarka rusavhengige som bruker de tunge stoffene, men mer av den jevne, lettere cannabisrusingen blant flere.
Det handler om å avbryte muligheten til å komme inn i kjeden som begynner med å røyke cannabis en gang i måneden, så hver helg, så i ukene og etter hvert både for å sove og for å våkne, sier Thorstad.
Startet for åtte år siden
Det begynte for åtte år siden da en gjeng med skoleelever fra videregående hadde vært på klassetur og blitt tatt i å røyke cannabis. Skolen ønsket å teste alle elevene via urinprøve, og samlet inn samtykke fra både elevene og foresatte. Det er ikke lov å rusteste uten samtykke, og alle prøver skal avgis frivillig (se faktaboks lenger ned).
Elsbeth Flood fant ingen veileder fra Helsedirektoratet om hvordan de skulle gå frem videre, så hun henvendte seg til en kollega i en annen bydel og lærte av henne.
Da det endelig ble klart til testing, hadde det gått tre uker, så det var altfor seint, minnes Flood.
Men da var de på en måte i gang. Nå tar de mellom 300 og 600 urinprøver i året.
Samtykke nødvendig
Skoler kan ikke kreve at elever leverer urinprøve og helsesøstre har ikke lov å bli med elever inn på do for å sjekke at de leverer urinprøve uten at ungdommene har samtykket til å la seg teste på forhånd. Rustesting i skolen kan bare skje med elevens og eventuelt foresattes eksplisitte, informerte og frivillige samtykke. Det kan ikke gis negative sanksjoner overfor de som ikke ønsker å la seg teste, sier Eirin Oda Lauvset, jurist og seniorrådgiver i Datatilsynet. Hun mener avtale om rustesting bør involvere de foresatte, selv etter 16 års alder, og minner om at prøvesvarene ikke må bli tilgjengelige for uvedkommende. Det må ikke lagres overskuddsinformasjon og resultatene må slettes når de ikke lenger er nødvendige.
HUSK SAMTYKKE: Eirin Oda Lauvset, jurist og seniorrådgiver i Datatilsynet minner om at helsesøstre ikke kan bli med elever inn på do for å påse urinprøvetaking på skolens kommando. Samtykke kreves først. (Foto: Datatilsynet)
To typer kontrakter
De utviklet frivillige kontrakter om ukentlige urinprøver for dem som ønsket helsesøsters hjelp til å kutte ut rus. I tillegg tok helsesøstrene over rustestingen for de ungdommene som gikk på ruskontrakt med politiet. De hadde tidligere avlagt prøve på private laboratorier, uten spesiell oppfølging fra helsepersonell.
De som har politikontrakt er ungdommer som har blitt tatt for å bruke ulovlige narkotiske stoffer. De har fått påtaleunnlatelse, og i den inngår avtale om å la seg rusteste hos helsesøster. Politiets forebyggende enhet inngår også frivillige avtaler med ungdom som er i risiko for å begynne eller fortsette med rus. De prøvene tas også av helsesøstrene. Testes disse ungdommene hos politiet, er det politiet som betaler for testene. Men testes de hos helsesøster, er det Helfo som betaler.
Begge typer kontrakter varer i seks til tolv måneder med mulighet for forlengelse, og begge omfatter tilbud om samtaler hos helsesøster ved inn-
