Magasinet for fagorganiserte
21.02.2020
Richard Storevik mener arbeiderbevegelsen må gå i front mot høyreekstremismen og hatkriminaliteten som brer om seg i samfunnet.
Ih øst fikk Richard Storevik hele landsmøtet i Fellesforbundet med seg på at forbundet må lage en egen plan mot høyreekstremisme. Her utdyper han hvorfor:
- Hvor er du fra? Ja ja, men hvor er du egentlig fra? Han har ikke tall på hvor mange ganger spørsmålet har kommet. Da han vokste opp på Sletten i Bergen tenkte han ikke over at han ikke var hvit. Kjøttkaker og betasuppe var like naturlig som curry og roti, moren var fra Trinidad og Tobago og faren en ekte «potet» fra Sogn og Fjordan . Han gikk på en internasjonal skole i Bergen, og da som nå var barna fargeblinde. Til de påvirkes.
PÅ GATA OG PÅ DATA
For noe har forandret seg. Med åra har en snikende følelse av annerledeshet dukket opp, av å bli definert som noe annet.
- Det er en surrealistisk følelse å ikke være norsk nok til å være norsk, men heller ikke utenlandsk nok til å være utenlandsk. Overalt fyres det opp under folks frykt for dem med en annen hudfarge eller tro, og vi er mer innelukket enn noensinne, sier Richard Storevik.
På sosiale medier og i kommentarfeltene flommer det over av hat, kommentarer folk aldri hadde turt å komme med ansikt til ansikt. Før hver eneste 17. mai debatteres det hvor problematisk det er å slippe til andre flagg enn det norske i barnetogene. Fra tribunene ropes det rasistiske utsagn mot spillere. Homofile og andre LHBT-personer trakasseres i det offentlige rom. Ute i gatene marsjerer den Nordiske motstandsbevegelsen og Sian med rasisme og skremselspropaganda, unge og sinte hvite menn skyter mot moskeer og synagoger. Og bak det hele ruver Utøya, der 69 barn og un
Les opprinnelig artikkel- Hvor er du fra? Ja ja, men hvor er du egentlig fra? Han har ikke tall på hvor mange ganger spørsmålet har kommet. Da han vokste opp på Sletten i Bergen tenkte han ikke over at han ikke var hvit. Kjøttkaker og betasuppe var like naturlig som curry og roti, moren var fra Trinidad og Tobago og faren en ekte «potet» fra Sogn og Fjordan . Han gikk på en internasjonal skole i Bergen, og da som nå var barna fargeblinde. Til de påvirkes.
PÅ GATA OG PÅ DATA
For noe har forandret seg. Med åra har en snikende følelse av annerledeshet dukket opp, av å bli definert som noe annet.
- Det er en surrealistisk følelse å ikke være norsk nok til å være norsk, men heller ikke utenlandsk nok til å være utenlandsk. Overalt fyres det opp under folks frykt for dem med en annen hudfarge eller tro, og vi er mer innelukket enn noensinne, sier Richard Storevik.
På sosiale medier og i kommentarfeltene flommer det over av hat, kommentarer folk aldri hadde turt å komme med ansikt til ansikt. Før hver eneste 17. mai debatteres det hvor problematisk det er å slippe til andre flagg enn det norske i barnetogene. Fra tribunene ropes det rasistiske utsagn mot spillere. Homofile og andre LHBT-personer trakasseres i det offentlige rom. Ute i gatene marsjerer den Nordiske motstandsbevegelsen og Sian med rasisme og skremselspropaganda, unge og sinte hvite menn skyter mot moskeer og synagoger. Og bak det hele ruver Utøya, der 69 barn og un
