Brukermedvirkning har blitt et mantra i tildeling av midler til forskning. Helse- og omsorgsdepartementet har de siste årene stilt direkte krav om brukermedvirkning i forskningen som er finansiert over deres budsjett.
På flere forskningsområder og i mange av Forskningsrådets programmer er involvering av brukere i forskning også en innarbeidet praksis. I utkastet til Forskningsrådets Policy for åpen forskning er brukermedvirkning et viktig prinsipp. Men hvem er disse brukerne?
- Begrepet favner veldig bredt. Det er vesensforskjell på å involvere pasienter i medisinsk forskning og å involvere forvaltningen eller næringslivet i kritisk samfunnsvitenskapelig forskning, påpeker Katerini Storeng.
Hun er førsteamanuensis i global helse ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
- Jeg er skeptisk til at man skal gi innpass til organisasjoner med sterke politiske eller økonomiske interesser, og kalle dem brukere. I verste fall kan det utfordre den akademiske uavhengigheten.
Press og hets
Storeng forteller at hun i utgangspunktet synes brukermedvirkning er positivt. Etter at hun for noen få år siden ble utsatt for hets, press og det hun opplevde som sensur i et stort internasjonalt forskningsprosjekt, har hun blitt mer skeptisk.
På op