journalist
Diskusjonen om ytringsfrihet startet med religion.
- På en måte er vi kommet tilbake dit igjen i dag og vi er ikke kommet så mye lenger i diskusjonen, mener Kjetil Jakobsen. Han er professor i historie ved Nord universitet. I disse dager gir han ut boka Etter Charlie Hebdo - ytringsfrihetens krise i historisk lys.
Prosjektet hans er å gi en historisk bakgrunn for debatten om ytringsfrihet. Han går tilbake til den klassiske ytringsfrihetsdiskusjon. Hva var som ble lagt til grunn da ytringsfrihet ble definert som menneskerettighet og borgerrettighet?
- Det er interessant at de filosofene som vi kjenner som heltene, de som kjempet for ytringsfriheten, begrunner den veldig forskjellig og setter grensene ulike steder, sier Jakobsen.
Historiker Kjetil Jakobsen forteller at Norge før 1814 utmerker seg i Europa som et ekstremt intolerant samfunn med usedvalig lite ytringsfrihet. Foto: Humboldt-universitetet i Berlin
I dag ser vi at land som Frankrike og Storbritannia velger ulike modeller for å integrere fremmede. Frankrike har de strengeste reglene for bruk av muslimske hodeplagg. Å bære burka på et offentlig sted i Frankrike er ulovlig. I Storbritannia finnes det ikke et slikt forbud.
Disse forskjellene oppsto faktisk allerede da John Locke, Baruch Spinoza og Jean-Jacques Rousseau levde på 1600- og 1700-tallet.
Franske og engelske tenkere og filosofer skilte seg tydelig fra hverandre i denne diskusjonen.
Locke ville ikke forbudt niqab
John Locke (1632-1704) var brite og sterkt opptatt av ytringsfrihet. Han mente
