AddToAny

Vi feiltolker fort forskernes klimaspådommer

Vi feiltolker fort forskernes klimaspådommer
Hvilken tilstand vil kloden vår befinne seg i om 50 år eller ved århundreskiftet? Ofte har ikke forskerne en presis sannsynlighet å tilby når det gjelder langsiktige konsekvenser av klimaendringer.
Da spiller små ord en stor rolle for hva vi tenker om framtida, ifølge en ny doktoravhandling.

Under, over, mer, mindre, maksimum eller minimum. Slike ord og begrep må klimaforskere ofte ty til når de skal si noe om hvor stor sannsynligheten er for at en isbre vil smelte, hvor varme somre vi kommer til å få, eller hvor mye korn vi vil kunne produsere i framtida.

Som regel kan nemlig ikke forskerne komme med helt presise tall eller prosenter. Det er ikke mulig å fastslå at det for eksempel er 58 prosent sannsynlig at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med mer enn tre grader innen år 2100.

- I klimaforskningen er det mye usikkerhet - ikke når det gjelder hvorvidt klimaet endres eller om endringene er menneskeskapte, men de spesifikke utfallene. Usikkerheten blir større og større jo lenger fram i tid man skal si noe om, forteller Sigrid Møyner Hohle, som nylig avla en doktorgrad i psykologi ved forskningssenteret Simula.

Oppfatter prognoser ulikt

Skal vi redde jorda, må vi gjøre noe nå. Ekspertenes prognoser er et viktig grunnlag for tiltak og handlinger, fra enkeltpersoner som vurderer om

Les mer

Flere saker fra Forskningsetikk

I siste nummer skriver Magasinet Forskningsetikk om instituttforskernes frihet. Det engasjerer.
Forskningsetikk 13.05.2020
Denne utgaven av bladet skulle være en grunn til å feire: nytt design, nytt navn og nye spaltister. I stedet er det usikkerhet og frykt som preger både oss som har laget bladet, og dere som leser det.
Forskningsetikk 20.04.2020
Ole M. Sejersted og kollegene i redelighetsutvalget har behandlet flere saker med mulig bildemanipulering.
Forskningsetikk 20.04.2020
Kan vi stole på at forskerne står fritt til å følge sin faglige overbevisning, og at de kan diskutere den åpent? Slett ikke alltid, ifølge professor Stig S. Gezelius.
Forskningsetikk 20.04.2020
Forsker Arne Grønlund ble bedt om å ikke svare på kritikk av egen forskning offentlig, og mistet samtidig avtalen som pensjonistforsker ved forskningsinstituttet.
Forskningsetikk 20.04.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt