journalist
Det er ikke lenger bare en våt hippie-drøm. Nobelprisvinnere i økonomi snakker om det. Tesla-sjef Elon Musk snakker om det.
Nå begynner også norske forskere å spørre seg om det ikke er fornuftig å gi alle borgere en liten slump penger, uten at de trenger å gjøre noe for dem.
Hovedårsaken er at robotene kommer. Forskere tror at halvparten av dagens jobber kan være erstattet av teknologi innen 20 år.
Hvem skal egentlig betale lønnen til store deler av verdens befolkning, hvis alle jobbene er overtatt av roboter?
Spørsmålet som Musk nylig stilte i et intervju, sto sentralt da norske trygdeforskere nylig møttes på Trygdeforskningsseminaret 2016. Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerte seminaret.
Finland prøver det ut
I Finland gjør de mer enn bare å snakke.
Fra neste år vil landet bli først i Norden med å prøve det som kan bli veien til en universell minimumsinntekt.
Hvis partiene i Riksdagen sier ja, noe de sannsynligvis vil gjøre, settes et prøveprosjekt i gang neste år. Etter to år skal eksperimentet evalueres. Den finske regjeringen vil da bestemme om de skal gå videre og gjøre dette til en permanent ordning.
Vanskelig prosess i Finland
Olli Kangas er professor og forskningsdirektør i Kela, Finlands svar på Nav. Han har interessert seg for borgerlønn i mange år. Nå har han travle dager. Fra 1. januar står han sentralt i arbeidet med eksperimentet.
Olli Kangas, forskningsdirektør ved Kela, står i spissen for å innføre et prøveprosjekt i Finland. 2000 arbeidsledige skal få 560 euro i måneden i borgerlønn. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Kangas var på seminaret i Oslo for å fortelle om hvorfor regjeringspartiet Centern har satt av penger til et forprosjekt. Og om den vanskelige prosessen fram til prosjektstart. For langt fra alle politikere i Finland har vært begeistret for ideen.
Bakgrunnen for at Centern ønsker å prøve borgerlønn, er endringer i det finske arbeidsmarkedet.
Arbeidsledigheten er høy. Stadig flere selvstendige næringsdrivende og frilansere har fått mer usikre inntektskilder de siste årene.
I tillegg blir de ulike trygdeordningene som arbeidsledighetstrygd, bostøtte og sosialhjelp regulert ned i forhold til hvor mye du klarer å tjene ved siden av, slik de blir i Norge.
