Like før påske trådte jeg inn i stillingen som direktør i Norsk Vann. Det er en rolle jeg har gledet meg til å gå inn i, men som jeg også går til med en stor porsjon respekt og spenning.
(denne kronikken ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no)
Norsk Vann er - som du sikkert vet - den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og enkelte private samvirkevannverk. Vi representerer ca. 320 kommuner med ca. 96 % av landets innbyggere.
Hovedoppgaven vår er å bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Å sikre befolkningen rent, godt og trygt vann er en av de viktigste oppgavene i samfunnet vårt. Vannforsyning er definert som en av de kritiske samfunnsfunksjonene, og løftes også fram blant annet av NATO som en av 7 grunnleggende betingelser for samfunnssikkerhet.
Beredskap i vannforsyning
Beredskapstenkning om vannforsyning er dessverre sørgelig aktuelt, både i lys av den pågående krigen i Ukraina og erfaringene fra koronapandemien.
Vannberedskapskonferansen i mai var et av de første arrangementene Ragnhild Aalstad deltok på som direktør i Norsk Vann. På bildet under sammen med f.v. Kjetil Furuberg i Norsk Vann, professor Jørgen Randers, assisterende statsforvalter i Innlandet Sigurd Tremoen og Frode Skår i Norsk Vann helt t.h. (Foto: Jørn Søderholm)
Jeg kommer fra en stilling som seksjonssjef i avdeling for samordning og beredskap, i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Før det jobbet jeg i bygge- og anleggsbransjen, nærmere bestemt i Forsvarsbygg og lengst i Statsbygg.
Mine 14 år i Statsbygg begynte i en rolle som miljøsjef, der jeg var godt delaktig i prosesser med å omgjøre gamle Fornebu til boliger og grøntområder. Vi var tidlig ute med blågrønne løsninger og overflatebasert overvannshåndtering, der vi diskuterte utforming helt ned på detaljnivå. Her vurderte vi blant annet risiko
