Arkitektur N
29.10.2021
Veterinærhøyskolen og Veterinærinstituttets flytting fra Adamstuen til Ås er et av Statsbyggs største prosjekter noensinne. Arkitektene fikk dermed en todelt utfordring: Å tegne en bygning med en usedvanlig krevende infrastruktur - og samtidig tilpasse huset til NMBUs historiske campusområde.
Den dagen i mars 2020, som vi alle husker, var jeg på den gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen med en lysdesigner, for å teste hvordan man kan belyse bein og organer som ligger på sprit. Jeg hadde middagsansvar hjemme, og måtte innom butikken på veien. Der var det kaos! Ikke en kurv eller handlevogn var å oppdrive. Hyllene var ribbet. Ansiktene rundt meg alvorlige, redde. Vi var blitt truffet av en ny og ukjent fare, og vi ante ikke hvordan det skulle gå.
Listen fra myndighetene over alt man burde ha i huset for å kunne dekke sine grunnleggende behov i tre døgn, som vi hadde fått i posten noen måneder før, ble plutselig uhyggelig aktuell. Og ordet beredskap gikk fra å være noe abstrakt til å bli veldig konkret.
Like lenge som mennesker og dyr har levd i sameksistens har zoonoser, sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker, vært en alvorlig helsetrussel. Før det fantes penicillin var for eksempel miltbrann et stort problem, også i Norge. Det eneste smittevernrådet jeg kan huske å ha fått i forhold til zoonoser, er det å unngå katteavføring når man er gravid. Så hvem hadde fantasi til å forestille seg at smitte fra en kinesisk flaggermus kunne lamme en hel verden?
De som jobber med biovitenskapelige fag hadde nok det.
Arven fra Adamstuen. Da Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen flyttet inn i sine bygninger på Adamstuen for snart hundre år siden, lå anlegget i utkanten av Oslo. I dag er området for lengst blitt svært urbant, med høy befolkningstetthet. Kombinert med en gammel og upraktisk bygningsmasse, var ikke lenger Adamstuen noe naturlig habitat for produksjonsdyr som kuer, sauer og griser. I 2008 fattet derfor Stortinget vedtak om flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Campus Ås.
Fabel Arkitekter (den gang ØKAW Arkitekter) ble gjennom rammeavtale med Universitetet for miljø- og biovitenskap først engasjert til å lage en langsiktig helhetsplan for utvikling av campus, hvor ideen om det nye parkdraget ble introdusert. I 2010 vant vi også, sammen med Henning Larsen Architects, oppgaven om å tegne Nye Campus Ås.
Programmet som skulle til for å styrke vår evne til å håndtere en økt smittetrussel, forske og undervise i veterinærfaget og romme dyrenes rikshospital, var på hele 63 100 m2. Så det var ingen tvil om at gjengen som var på flyttefot ville sette et markant preg på området.
I tillegg til at man kom til å beslaglegge et stort areal, var det også en svært kompleks logistikk som skulle håndteres. Alvorlig smitte fra døde og syke dyr måtte håndteres på behørig avstand fra friske dyr og mennesker. Resultatet kunne fort blitt et anlegg omgitt av asfalt og høye gjerder.
Det viktige samfunnsoppdraget som bygningen skulle huse, legitimerte å lage et lukket anlegg som holdt omgivelsene på en armlengdes avstand. Det var imidlertid ikke en løsning hverken vi eller universitetet ønsket. Den store utfordringen ble derfor å vise respekt for de eksisterende kvalitetene på campus og gi den høyteknologiske «maskinen» vi skulle tegne en skala og et uttrykk som ikke signaliserte fare og fremmedgjøring, men heller utstrålte trygghet og overskudd.
En vennlig kjempe. Alle som har besøkt Landbrukshøyskolen kjenner til den eksisterende parken. NMBU har, ved siden av NTNU i Trondheim, den eneste virkelige klassiske campus i Norge, med monumentale teglbygninger, plassert i en velholdt park, omgitt av kulturlandskap.
NMBU er den største arbeidspl
Gå til medietDen dagen i mars 2020, som vi alle husker, var jeg på den gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen med en lysdesigner, for å teste hvordan man kan belyse bein og organer som ligger på sprit. Jeg hadde middagsansvar hjemme, og måtte innom butikken på veien. Der var det kaos! Ikke en kurv eller handlevogn var å oppdrive. Hyllene var ribbet. Ansiktene rundt meg alvorlige, redde. Vi var blitt truffet av en ny og ukjent fare, og vi ante ikke hvordan det skulle gå.
Listen fra myndighetene over alt man burde ha i huset for å kunne dekke sine grunnleggende behov i tre døgn, som vi hadde fått i posten noen måneder før, ble plutselig uhyggelig aktuell. Og ordet beredskap gikk fra å være noe abstrakt til å bli veldig konkret.
Like lenge som mennesker og dyr har levd i sameksistens har zoonoser, sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker, vært en alvorlig helsetrussel. Før det fantes penicillin var for eksempel miltbrann et stort problem, også i Norge. Det eneste smittevernrådet jeg kan huske å ha fått i forhold til zoonoser, er det å unngå katteavføring når man er gravid. Så hvem hadde fantasi til å forestille seg at smitte fra en kinesisk flaggermus kunne lamme en hel verden?
De som jobber med biovitenskapelige fag hadde nok det.
Arven fra Adamstuen. Da Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen flyttet inn i sine bygninger på Adamstuen for snart hundre år siden, lå anlegget i utkanten av Oslo. I dag er området for lengst blitt svært urbant, med høy befolkningstetthet. Kombinert med en gammel og upraktisk bygningsmasse, var ikke lenger Adamstuen noe naturlig habitat for produksjonsdyr som kuer, sauer og griser. I 2008 fattet derfor Stortinget vedtak om flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Campus Ås.
Fabel Arkitekter (den gang ØKAW Arkitekter) ble gjennom rammeavtale med Universitetet for miljø- og biovitenskap først engasjert til å lage en langsiktig helhetsplan for utvikling av campus, hvor ideen om det nye parkdraget ble introdusert. I 2010 vant vi også, sammen med Henning Larsen Architects, oppgaven om å tegne Nye Campus Ås.
Programmet som skulle til for å styrke vår evne til å håndtere en økt smittetrussel, forske og undervise i veterinærfaget og romme dyrenes rikshospital, var på hele 63 100 m2. Så det var ingen tvil om at gjengen som var på flyttefot ville sette et markant preg på området.
I tillegg til at man kom til å beslaglegge et stort areal, var det også en svært kompleks logistikk som skulle håndteres. Alvorlig smitte fra døde og syke dyr måtte håndteres på behørig avstand fra friske dyr og mennesker. Resultatet kunne fort blitt et anlegg omgitt av asfalt og høye gjerder.
Det viktige samfunnsoppdraget som bygningen skulle huse, legitimerte å lage et lukket anlegg som holdt omgivelsene på en armlengdes avstand. Det var imidlertid ikke en løsning hverken vi eller universitetet ønsket. Den store utfordringen ble derfor å vise respekt for de eksisterende kvalitetene på campus og gi den høyteknologiske «maskinen» vi skulle tegne en skala og et uttrykk som ikke signaliserte fare og fremmedgjøring, men heller utstrålte trygghet og overskudd.
En vennlig kjempe. Alle som har besøkt Landbrukshøyskolen kjenner til den eksisterende parken. NMBU har, ved siden av NTNU i Trondheim, den eneste virkelige klassiske campus i Norge, med monumentale teglbygninger, plassert i en velholdt park, omgitt av kulturlandskap.
NMBU er den største arbeidspl