Fagpressenytt

Kløver sammen med gras er mye brukt både i eng og beite. Kløver har mange gode egenskaper, den har evne til å fiksere nitrogen (N) fra lufta slik at en kan bruke mindre nitrogengjødsel, den har god fôrkvalitet og gir høyere fôropptak enn gras. På den negative sida er overvintringa mer usikker og kløveren blir lett utkonkurrert av grasarter når nitrogengjødslinga er sterk slik at det blir lite kløver i engene sjøl om en bruker kløver i frøblandinga.

Det er stor variasjon i vekstbetingelsene både i klima og jordforhold i Norge fra nord til sør og fra kyst til innland. I Nord-Norge er det lang dag og forholdsvis lav temperatur i vekstperioden, i Sør-Norge er sommertemperaturen noe høyere avhengig av høydelag, og tørke kan være mer begrensende for veksten enn temperatur.

Kløveren klarte seg godt under tørken
Vekstsesongen 2018 var spesielt varm og tørr i Sør-Norge. Grasavlingene var kraftig redusert, men mange kunne observere at kløverinnholdet i enga økte under disse forholdene. Rødkløver har pelerot som kan gå ned til 1 meter og konkurrerer godt mot gras under tørre forhold ved å hente vann fra dypere jordsjikt. Og ikke bare kløveren, også Rhizobium-bakteriene takler varme og tørke. Det er det unike samspillet mellom bakterier og kløverplanter, som fører til knolldanningen på røttene, som er grunnen at kløveren fikserer N. Bakterieknollene består blant annet av det røde pigmentet leghemoglobin. Dette stoffet gir knollene den lyserøde fargen. Uten dette pigmentet skjer det ingen nitrogenfiksering og rød farge på knollene er en god indikator på at det fikseres N. Flere faktorer som bl.a. temperatur, fuktighet, pH, innholdet a