Men det er også en informasjonskrise i landet.
Tidligere ga myndighetene ut offisiell statistikk om alt fra fattigdom til kriminalitet. For noen år siden sluttet de i stor grad med det.
For forskerne byr det på noen spesielle utfordringer.
- Det blir vanskelig for oss å lage pålitelig forskning om landet, sier samfunnsviter Antulio Rosales til forskning.no.
Venezuelaneren er postdoktor ved Universitetet i Oslo og forsker på blant annet det politisk-økonomiske samspillet rundt gruveutvinning i Venezuela.
- Jeg vet ikke om det nasjonale statistikkbyrået fortsatt lager statistikk, men jeg ser for meg at de gjør det. De gir den bare ikke ut, sier Rosales.
Tar over myndighetenes oppgaver
Men noen forskere har funnet en vei utenom.
Tre universiteter i hovedstaden Caracas har gått sammen om å lage sin egen statistikk, ut fra en «felles bekymring over mangelen på offentlig informasjon», som skriver på nettsidene sine.
De vil vite hva som er den sosiale virkeligheten i landet i en uoversiktlig situasjon med tilspissede politiske konflikter.
Med ekstern finansiering forsøker de å bruke metodene til det statlige statistikkbyrået for å kunne gi et bilde av utviklingen, forklarer Rosales.
Uoffisiell statistikk
I dag er det disse undersøkelsene medier og aktivister viser til når de forteller for eksempel at det i 2017 var 87 prosent fattige i Venezuela eller at innbyggerne gikk ned i snitt 11 kilo som følge av matmangelen.
Det året ble spørreundersøkelsen gjort i 6168 hjem.
- Det er antakelig den største undersøkelsen i Venezuela som blir publisert, sier Rosales, som legger til at en rekke organisasjoner også prøver å samle informasjon om situasjonen.
- Vi er dessuten mange forskere i utlandet som forsker i samarbeid med grupper som er i landet.
- Dårligere forskning
Informasjonstørken gir dårligere forskning, mener kriminologiprofessor Andrés Antillano ved Universidad Central de Venezuela.
- Det er vanskelig å få tak i data på områder som jeg forsker på, som drap, sier han på telefon fra Caracas til forskning.no.
Dette tåkelegger bakteppet for forskningen hans, men påvirker likevel ikke utførelsen direkte.
Kriminologen gjør kvalitative studier
