Fagpressenytt

Marita K. og Ole Johan Staurland driver melkeproduksjon i Imsland. Før nyfjøset ble tatt i bruk i 2014 melket de i løsdriftsfjøset på hjemgården og to andre gårder med henholdsvis rørmelking og spannmelking. Gården med rørmelking var kjøpt, mens kvoten på det tredje bruket ble aktivisert og de leier nå kvoten der. Det sier seg selv at dette ikke var en holdbar løsning, men Ole Johan forteller at han brukte lang tid på planlegging av nytt fjøs. Etter besøk i kaldfjøs på Jæren i storm og kulde med snø i liggebåsene og melkerobot som frøs var det ingen tvil om at det måtte bli et isolert bygg. - Jeg ville ha et fjøs jeg kan drive til jeg blir gammel, og da vil jeg ha det litt trivelig, sier Ole Johan. Jeg tror det er viktig å vurdere seg selv som person når en vurderer ulike fjøsløsninger. En må spørre seg selv om en vil takle for eksempel et uisolert fjøs.



Vil ikke kompromisse med plassen

Det nye fjøset har 60 kuliggebåser til sammen og 17 av dem i er i en velferdsavdeling. Det er to båser i utskillingsbingen og to kalvingsbinger. Ene kalvingsbingen er på 18 kvadratmeter og den andre på 40. Kalv og kviger er i det gamle løsdriftsfjøset like ved. For Ole Johan var det aldri aktuelt å kompromisse med arealet for dyrene for å redusere byggekostnadene. - Vi la på litt alle veier, sier Ole Johan. - Litt mer plass og luft gir mindre stress for dyrene. Liggebåsmålene ligger mellom anbefalte m�