Arkitektur N
11.09.2018
Drøbak Montessoriskole er Norges første Powerhouse-undervisningsbygg. Alt er ikke perfekt, men hovedinntrykket er at Snøhetta har fått til et godt miljøbygg som også er en god skole.
.
Maria Montessori (1870-1952) var vitne til to verdenskriger og så på utdanning av barnet som eneste mulighet for å sikre en fredelig fremtid. Gjennom hennes pedagogikk skal barnet forstå sin rolle og tilhørighet i verden, og dermed ta hensyn til og forbedre samfunnet det er en del av. Denne tanken har Drøbak Montessoriskole tatt videre til også å gjelde natur- og miljøvern. Forståelsen for at vi er en del av en helhet, der våre personlige valg påvirker verden rundt oss, var utgangspunktet da en ny skolebygning skulle bygges for ungdomstrinnet.
Skolen valgte Powerhousekonseptet, som er et samarbeid mellom blant annet Skanska, Asplan Viak og Snøhetta, der involvering av alle fag og medvirkende foregår fra første dag. Et Powerhouse skal, i løpet av en levetid satt til 60 år, produsere mer energi enn det har brukt i produksj og drift. Dette gir sterke føringer for materialbruk, organisering og form. Mengden energi som kan produseres er begrenset og valg av materialer med lavt CO2-avtrykk er en viktig forutsetning. I en byggeindustri der valg av uprøvde løsninger forbindes med usikkerhet og økte kostnader er det ambisiøst av en liten, privat skole å velge et konsept som er såpass førende som Powerhouse, og det til et svært lavt budsjett på kun 27 millioner kroner.
Det er altså flere parametere i prosjektet som er interessante: Hvordan påvirker pedagogikken utformingen, og hvordan forenes det med Powerhouse sitt første nybygg, tegnet av Snøhetta som er mer kjent for signalbygg enn hverdagsarkitektur.
Definert av solskiven
Et stykke opp i skogen over Drøbak ligger Montessori ungdomsskole. En smal og humpete vei fører oss forbi kanonbatteriene fra forrige århundreskifte og det føles som vi er et godt stykke fra folk. Veien blir både smalere og enda dårligere før det åpenbarer seg et asfaltert tun med skolen lengst mot nordøst. Det er overraskende at det er naboer så tett på her oppe i skogen «Bygget preges av en stor skråvegg som deler en enkel rektangulær form."
og den asfalterte flaten og de uferdige
uteområdene gjør førsteinntrykket litt rotete. Men skolen åpnet først i mars i år og trenger tid til å sette seg i terrenget. Bygget preges av en stor skråvegg som deler en enkel rektangulær form. Den distinkte «solskiven», vinklet for å fange mest mulig solenergi, preger uttrykket og markerer bygget som et tydelig Powerhouseprosjekt.
Der skolen ligger, skråner terrenget bratt ned mot skogen i øst, en helning som utnyttes i skolens snitt. Overordnet består prosjektet av to element: en rasjonell skoleby
Gå til medietMaria Montessori (1870-1952) var vitne til to verdenskriger og så på utdanning av barnet som eneste mulighet for å sikre en fredelig fremtid. Gjennom hennes pedagogikk skal barnet forstå sin rolle og tilhørighet i verden, og dermed ta hensyn til og forbedre samfunnet det er en del av. Denne tanken har Drøbak Montessoriskole tatt videre til også å gjelde natur- og miljøvern. Forståelsen for at vi er en del av en helhet, der våre personlige valg påvirker verden rundt oss, var utgangspunktet da en ny skolebygning skulle bygges for ungdomstrinnet.
Skolen valgte Powerhousekonseptet, som er et samarbeid mellom blant annet Skanska, Asplan Viak og Snøhetta, der involvering av alle fag og medvirkende foregår fra første dag. Et Powerhouse skal, i løpet av en levetid satt til 60 år, produsere mer energi enn det har brukt i produksj og drift. Dette gir sterke føringer for materialbruk, organisering og form. Mengden energi som kan produseres er begrenset og valg av materialer med lavt CO2-avtrykk er en viktig forutsetning. I en byggeindustri der valg av uprøvde løsninger forbindes med usikkerhet og økte kostnader er det ambisiøst av en liten, privat skole å velge et konsept som er såpass førende som Powerhouse, og det til et svært lavt budsjett på kun 27 millioner kroner.
Det er altså flere parametere i prosjektet som er interessante: Hvordan påvirker pedagogikken utformingen, og hvordan forenes det med Powerhouse sitt første nybygg, tegnet av Snøhetta som er mer kjent for signalbygg enn hverdagsarkitektur.
Definert av solskiven
Et stykke opp i skogen over Drøbak ligger Montessori ungdomsskole. En smal og humpete vei fører oss forbi kanonbatteriene fra forrige århundreskifte og det føles som vi er et godt stykke fra folk. Veien blir både smalere og enda dårligere før det åpenbarer seg et asfaltert tun med skolen lengst mot nordøst. Det er overraskende at det er naboer så tett på her oppe i skogen «Bygget preges av en stor skråvegg som deler en enkel rektangulær form."
og den asfalterte flaten og de uferdige
uteområdene gjør førsteinntrykket litt rotete. Men skolen åpnet først i mars i år og trenger tid til å sette seg i terrenget. Bygget preges av en stor skråvegg som deler en enkel rektangulær form. Den distinkte «solskiven», vinklet for å fange mest mulig solenergi, preger uttrykket og markerer bygget som et tydelig Powerhouseprosjekt.
Der skolen ligger, skråner terrenget bratt ned mot skogen i øst, en helning som utnyttes i skolens snitt. Overordnet består prosjektet av to element: en rasjonell skoleby
