I mange andre land er negativt kjør mot personer en del av det normale politiske spillet.
Etter at det hadde vært solid flertall for ny regjering i ti måneder i strekk, glapp stortingsflertallet for de rødgrønne partiene i aller siste liten. Etter et slikt nederlag er det mange som melder seg på med både kommentarer og gode råd. Felles for mange er at kommentatorene henter fram sine egne, nystriglede kjepphester fra stallen. Men magefølelse og egne standpunkter er ofte ikke det beste utgangspunktet for gode analyser. Derfor går LO nå grundig til verks, og gjør en stor medlemsundersøkelse, der vi ser nærmere på hva som skjedde, hvilke saker som var avgjørende for våre medlemmer og hvordan de ulike politiske partiene framstod utover i valgkampen. Det vil gi et godt grunnlag for å mene noe om hva som avgjorde valget for LO-medlemmene.
Noen refleksjoner kan vi likevel gjøre oss allerede. For det første er dette valget ikke noe rop om mer høyrepolitikk. Ser vi på den samlede oppslutningen for de partiene som ønsket regjeringsskifte - inkludert MDG - ser det slik ut de siste valgene:
2009 De rødgrønne 49,4 % De borgerlige 49,5 %
2013 De rødgrønne 44,3 % De borgerlige 53,9 %
2017 De rødgrønne 49,3 % De borgerlige 48,8 %
Det betyr at det ved valget i 2009 var et knapt borgerlig flertall, men valgordningen gjorde at venstresiden ble sittende. I 2013 var det et klart borgerlig flertall, men i 2017 fikk de færre stemmer bak seg enn opposisjonen. Taktisk stemmegiving på Oslo vest brakte Venstre over sperregrensen og sikret foreløpig gjenvalg. Men noen høyrevind blåste det altså ikke over landet denne gangen.
I ettervalgsanalysen vil vi også kunne se hva som gjorde at særlig Senterpartiet gjorde et formidabelt valg. Partiet ser ut til å ha stått fram som de som tok på alvor den uro folk føler for at bygda deres skal bli fraflyttet, at det blir lange avstander til offentlige tjenester og så videre. Stikkord her er sentralisering av nødetatene, sykehusnedleggelser, kommunereform, fiskeripolitikk, landbrukspolitikk. Mange gjennomskuet "reformene" fra Høyre og Frp: Det blir ikke flere politi i nabolaget av at lensmannskontoret blir nedlagt - selv om de kaller det en "nærpolitireform".
Ved dette valget fikk vi også sett negativ personkampanje satt i system for første gang i Norge. I mange andre land er negativt kjør mot personer en del av det normale politiske spillet. Denne måten å drive kampanje på virker dessverre. Det er flere år siden Aftenposten kunne fortelle at stempling av Jonas Gahr Støre var en målrettet strategi fra Høyre og Frp. I de siste ukene før valgkampen toppet det seg, og gjorde det vanskelig for ham å nå fram med saker. Når høyresiden først har introdusert denne måten å jobbe på, er det dessverre grunn til å tro at det vil prege hele det offentlige ordskiftet i årene framover
