Arkitektur N
17.12.2021
I nesten fem tiår har arkitektene i danske Tegnestuen Vandkunsten vært pionerer for sosial bærekraft - trofaste forkjempere for fellesskapet, nabolaget, delingsløsninger og inkludering. Nå har de tegnet noen av Oslos dyreste boliger.
Boligbebyggelsen Vannkunsten i Bjørvika har fått navn etter nærheten til vannet og den høye tettheten av kunst- og kulturtilbud - og åpenbart etter arkitekten. Prosjektet er resultatet av en konkurranse som Tegnestuen Vandkunsten vant i 2012. De var alene om å foreslå en permeabel bystruktur bestående av punkthus på et offentlig bygulv.
Prosjektet består av ni enkeltstående bygg i tre forskjellige størrelser, med synkende høyder mot vannet, fra åtte helt ned til fire etasjer. Grepet er inspirert av måten skjærgården vever vann og land sammen på, i en frynsete, gradvis overgang. Denne veven danner utgangspunktet for det organiserende byromshierarkiet. Innerst, på land, snor Kulturgaten" seg gjennom bebyggelsen. Byrommet er oppkalt etter sine mange gallerier og publikumsrettede funksjoner på gateplan. Lenger ut mot fjorden finner man de nærmest kontemplative vannrommene mellom de ytterste husrekkene. Denne delen av prosjektet har fått kallenavnet lille Venezia" på grunn av byggenes plassering rett ned i vannet. Trapper gir tilgang til vannet både fra gaten og direkte fra noen av leilighetene. Perpendikulært på disse byrommene dannes små, intime plassrom mellom husene. Disse henvender seg vekselvis til byen i bakkant og til vannrommene, og vever bebyggelsen sammen på tvers. Helt ytterst møter den aktive havnepromenaden vannet med restauranter, uteserveringer og et fluepapir av solbadende lykke på trappeanlegg, sittekanter og brygger. En landsby i byen. Mens det i resten av Fjordbyen er langt mellom de historiske referansene, gir den romlige opplevelsen av byrommene i Vannkunsten assosiasjoner til middelalderbyen som engang lå et steinkast unna. Prosjektet oppleves nesten som en liten landsby midt i storbyen. Selve endringen i skala står for mye av virkningen. Kontrasten er stor fra Fjordbyens vide plasser, lange linjer, paradegate og store bygningsvolumer, til Vannkunstens punkthus og trange, svingete, vindskjeve og kantete byrom. Byggene står tett, men dreid og forskutt i forhold til hverandre for å skape variasjon i byrommene, optimalisere lysforhold og utsyn, og gi le for vær og vind. Resultatet er byromssekvenser som kan minne om de man finner i den historiske middelalderbyen, hvor or
Gå til medietProsjektet består av ni enkeltstående bygg i tre forskjellige størrelser, med synkende høyder mot vannet, fra åtte helt ned til fire etasjer. Grepet er inspirert av måten skjærgården vever vann og land sammen på, i en frynsete, gradvis overgang. Denne veven danner utgangspunktet for det organiserende byromshierarkiet. Innerst, på land, snor Kulturgaten" seg gjennom bebyggelsen. Byrommet er oppkalt etter sine mange gallerier og publikumsrettede funksjoner på gateplan. Lenger ut mot fjorden finner man de nærmest kontemplative vannrommene mellom de ytterste husrekkene. Denne delen av prosjektet har fått kallenavnet lille Venezia" på grunn av byggenes plassering rett ned i vannet. Trapper gir tilgang til vannet både fra gaten og direkte fra noen av leilighetene. Perpendikulært på disse byrommene dannes små, intime plassrom mellom husene. Disse henvender seg vekselvis til byen i bakkant og til vannrommene, og vever bebyggelsen sammen på tvers. Helt ytterst møter den aktive havnepromenaden vannet med restauranter, uteserveringer og et fluepapir av solbadende lykke på trappeanlegg, sittekanter og brygger. En landsby i byen. Mens det i resten av Fjordbyen er langt mellom de historiske referansene, gir den romlige opplevelsen av byrommene i Vannkunsten assosiasjoner til middelalderbyen som engang lå et steinkast unna. Prosjektet oppleves nesten som en liten landsby midt i storbyen. Selve endringen i skala står for mye av virkningen. Kontrasten er stor fra Fjordbyens vide plasser, lange linjer, paradegate og store bygningsvolumer, til Vannkunstens punkthus og trange, svingete, vindskjeve og kantete byrom. Byggene står tett, men dreid og forskutt i forhold til hverandre for å skape variasjon i byrommene, optimalisere lysforhold og utsyn, og gi le for vær og vind. Resultatet er byromssekvenser som kan minne om de man finner i den historiske middelalderbyen, hvor or
