Anca Virtej
Førsteamanuensis, ph.d. Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen og postdoktor, Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus.
Emma Wigsten
Ph.d. Institusjoner for odontologi, Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet, Sverige.
Dag Ørstavik
Professor emeritus, dr. odont. Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Sivakami Rethnam Haug
Førsteamanuensis, dr.odont. Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen.
Hovedbudskap
Tannleger bør ha bedre kommunikasjon med pasientene om behandlingsmål og prognose, og henvise til spesialist til riktig tid uten forsinkelser for å oppnå optimalt behandlingsresultat.
Forskning må ikke bare konsentrere seg om tekniske innovasjoner som kan gi kortsiktige fordeler for produsenter, men i større grad fokusere på variabler som kan ha betydning for resultater i kliniske langtidsstudier.
Vi trenger bedre kunnskap for å forstå tannsmertemekanismer, håndtering av smertefølelse, og kontrollere og fjerne infeksjon.
Studenter med kompetanse og evner til å lære å gi endodontisk behandling av høy kvalitet må rekrutteres av utdanningsinstitusjoner. Dette er en økende utfordring i et konkurranseutsatt arbeidsmarked.
Man kan forutse at kostnadene for tannbehandling, inkludert endodonti, vil vise økt tredjepartsbetaling fra offentlige eller private forsikringsordninger. Dette vil nokså sikkert innebære at kost/nytte-vurderinger må gjennomgås i større bredde enn i dag.
Det er kjent at rotbehandling har en positiv innvirkning på pasienters orale helse og livskvalitet. Tverrsnittsstudier viser imidlertid at den tekniske kvaliteten på rotfyllinger i allmennpraksis ofte er suboptimal. Større bruk av spesialister i kompliserte kasus kan i fremtiden bidra til å bedre teknisk kvalitet og dermed behandlingsresultatene. Såkalt minimal invasiv endodonti har blitt fremmet for bevaring av kritisk tannsubstans, men konseptet stiller svært høye krav til operatørene, og det mangler langsiktige kliniske studier på dette området. Forskning på smertemekanismer, inflammatoriske prosesser, påvirkning av systemisk helse på sykdomsprogresjon og tilheling er nødvendig for å kunne forbedre behandlingen. Infeksjonskontroll, antibiotikaresistens og nye antibakterielle behandlingsregimer er også viktig å ta tak i fremover. Vi kan forvente økt regulering og tredjeparts administrasjon av endodontisk behandling gjennom forsikringsordninger og statlig involvering. Forbedret kvalitet på tjenestetilbudet gjennom en høy standard på tannlegeutdanning er den viktigste investeringen for å forme endodonti i fremtiden. Helsemyndigheter og media kan da ha et vitenskapelig fundert grunnlag for endodontisk terapi som et trygt, pålitelig og effektivt behandlingsalternativ til pasientenes beste.
Studer fortiden, beskriv nåtiden, forutsi fremtiden er et sitat tillagt Hippokrates ca. 460 f.Kr.
«Fremtid» refererer til det som vil skje eller eksistere etter nåtiden. En «retning» er den generelle måten noe utvikler seg eller utvikler seg på (figur 1). I denne artikkelen presenterer vi dagens status innen endodontisk behandling, den siste utviklingen og forfatternes meninger om i hvilken retning den endodontiske disiplinen kan eller bør utvikle seg i fremtiden. Vi har sett på fremtidige retninger fra tre perspektiver; pasienten, tannlegen, og nasjonalt eller samfunnsmessig nivå.
Pasienten
De siste tiårene har munnhelsen generelt blitt bedre i de nordiske landene. Samtidig har forventet levealder økt, noe som gjør at flere beholder sitt naturlige tannsett inn i alderdommen og færre blir tannløse. Flere tenner vil derfor ha en historie med tannbehandling som eventuelt forårsaker pulpasykdom []. Rotbehandling utføres for det meste av tannleger i allmennpraksis. Det svenske trygdeverket registrerte 217 047 innbyggere over 20 år som fikk minst én tann rotfylt i 2009 []. Ti år senere ble nesten 190 000 tenner registrert som rotfylte i samme dataregister, noe som tyder på en viss nedgang i endodontiske behandlinger []. En lignende trend ble også observert i Danmark i perioden 1997-2009. Videre observerte Razdan et al. (2022) [] at mens antallet rotfylte tenner gikk ned, økte forekomsten av apikal periodontitt i ikke-rotfylte tenner. Nasjonale registre over tannbehandling kombinert med epidemiologiske studier kan oppdage trender i endodontiske behandlingsbehov i en befolkning, som vil være nyttig for å identifisere endringer som er relevante for utdannings- og forsikringssystemer.
Å redde en tann med rotbehandling har en positiv innvirkning på pasientens orale helserelaterte livskvalitet. Endodontisk behandling bør fremmes som et trygt, pålitelig og effektivt alternativ som pasientene kan ha nytte av, og for dette er helsemyndigheter og media av stor betydning. Pasienter er generelt fornøyd med sin endodontiske behandling og foretrekker å beholde sitt naturlige tannsett når det er mulig . Når behandlingen ble evaluert spesifikt gjennom såkalt pasienttilfredshet [], var pasienter som gjennomgikk behandling, både i spesialist- og allmennpraksis, fornøyde med sitt valg og sin behandling Den faktoren man likte minst, var kostnaden. Det vil bli stadig viktigere å involvere pasienten i hans eller hennes egen behandlingsplan og prosess, samt å identifisere felles mål for det kliniske resultatet (figur 2). Suksess eller fiasko for behandlingen bør avgjøres på grunnlag av forhåndsdefinerte mål for hver enkelt [], der kommunikasjon mellom tannlege og pasient vil spille en nøkkelrolle. Det er spesielt viktig at pasientene deler forståelsen av at tidlig intervensjon alltid gir best behandlingsresultat.
Tannleger
Rotbehandling kan oppleves som teknisk krevende, stressende og frustrerende, og assosiert med at tannlegen kan føle tap av kontroll []. Nesten halvparten av kasus som ble henvist til en spesialistklinikk i Västra Götaland i Sverige, var tidligere rotfylte molarer som trengte ytterligere endodontisk behandling []. Rotbehandling av molarer i allmennpraksis rapporteres ofte å ha dårligere teknisk kvalitet på rotfyllingen, høyere forekomst av periapikal sykdom og lavere overlevelse sammenlignet med andre tanngrupper Det kan være mange årsaker til dette: molarer har vanligvis flere røtter, en mer kompleks rotkanalanatomi og en plassering i tannbuen som er vanskelig tilgjengelig. De er ikke bare teknisk krevende, men også ofte forbundet med komplikasjoner under behandling og krever dermed mer ressurser totalt []. En fronttann eller en premolar kan imidlertid også gi vanskeligheter, for eksempel ved obliterasjoner eller når roten er kraftig buet []. Den lavere suksessraten, kombinert med opplevelsen av stress og frustrasjon rundt behandling, reiser spørsmålet om hvem som skal utføre behandlingen, allmenntannlegen eller spesialisten [].
En god forståelse av kasusets vanskelighetsgrad og operatørens evner er nødvendig for at allmenntannlegene skal kunne bestemme om de skal behandle en tann eller henvise til spesialist.
Endodontisk diagnostikk
Hovedårsaken til endodontisk sykdom er infeksjon av mi
