I avtalene settes det opp mål som institusjonene er blitt enige med departementet om. Hensikten er å oppnå bedre kvalitet, tydeligere profiler og bedre arbeidsdeling mellom universitetene oghøgskolene.
Vil hainnspill
Nå vil departementet at universiteter og høgskoler som klarer å oppfylle målene i utviklingsavtalene skalbelønnes med penger. Forslaget om dette vil komme i Statsbudsjettet for 2018, går det fram av et brev til alle de statlige universitetene oghøgskolene.
De blir bedt om åkomme med innspill til ulike modeller for hvordan innen 12.mai.
Hvor mye penger skal det dreie seg om? Skal det være friske midler eller skal en del av rammebevilgningene knyttes til at man når målene? Dette er noen av spørsmålene departementetstiller.
Sier nei tilpremiering
Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo advarer mot å knytte penger tilutviklingsavtalene.
- Vi har vært for avtalene fra første stund, men vi kan ikke se at de vil få noen bedre effekt ved at det knyttes penger til dem, sierhan.
Styret ved Universitetet i Oslo får forslag til finansiering avutviklingsavtalene på bordet 2.mai.
Ottersen peker på at avtalene både er vertikale, det vil si mellom departementet og den enkelte institusjon, og dessuten kan fåen horisontal effekt ved å bidra til bedre arbeidsdeling og differensiering isektoren.
- Det er altfor mange krefter som peker mot ensretting i sektoren, men disse avtalene kan gi motsatt effekt, menerhan.
- Hvis det likevel skal knyttes penger til avtalene, hvordan mener du det børgjøres?
- Det bør daskje i form av friske midler. Det er en god ting for undervisningskvaliteten at institusjonene har en solidbasisbevilgning, og den logikken tilsier at vi ikke ønsker at det skal tas midler derfra, sierhan.
Se innstillingen til UiO-styret og brevet fraKunnskapsdepartementet
Nokkonkurranse
I innstillingen til UiO-styret står også at det er fare for at måle
