Norsk Skogbruk
28.04.2023
Interessen for hengebjørk har gått litt opp og ned, men klimaendringer gir nå økt interesse for dette treslaget - som nærmest må regnes som varmekjært. Det er også økende interesse for planting av andre lauvtreslag. Da trengs det foredlet materiale.
Skogfrøverket vil nå ha bjørka inn i en strategi for skogplanteforedling og gjør for tiden en jobb for sikre materiale fra tidligere prøvefelt. Flere andre lauvtreslag kan også bli aktuelle på sikt. - I dag har vi strategi for skogplanteforedling av gran, furu og fjelledelgran til juletrær. Men bjørka blir stadig mer interessant - særlig på grunn av økende klimautfordringer for gran. Derfor vil vi differensiere mer på treslag, blant annet på grunn av problemer med granråte mange steder. Og her kan bjørka komme inn, sier Frode Hjorth, daglig leder på Skogfrøverket. Der har de nå iverksatt et foredlingsprosjekt på hengebjørk, der tidligere proveniensforsøk på både norsk, svensk og finsk bjørk fra nittitallet benyttes.
BRA PÅ RÅTEBEFENGT MARK
Med seg har han Mari Kjos som prosjektleder og Helge Hvoslef som har ledet flere bjørkeprosjekter i Innlandet de siste årene. Hvoslef er prosjektansvarlig og står for mye av den praktiske gjennomføringen og bidrar også med stort engasjement. Han har selv plantet bjørk på råtebefengt granmark og har stor tro på at hengebjørk kan bli et viktigere treslag fremover. - I områder med god bonitet og betydelige råteproblemer hos gran vil treslagsskifte til hengebjørk være en måte å sanere granas rotkjuke. Rundt 30-40 år uten gran vil sulte ut denne soppen, (men dessverre ikke utrydde den helt, ifølge Halvor Solheim.) Da ser vi for oss rene bjørkebestand, og i alle fall bestand fri for gran, foreslår Hvoslef. Han ser også for seg at hengebjørk har en rolle i treslagsblanding med gran der råteproblemet er mer moderat. - Det vil øke avstanden mellom hvert grantre, noe som reduserer råterisikoen. Videre gjør bjørkeinnslag i et granfelt bestandet mer vindstabilt og også mindre utsatt for brann, mener Hvoslef.
VARMEKJÆR
At hengebjørka også er en klimavinner, gjør den enda mer interessant for fremtiden, mener han. - Hengebjørk har foreløpig sitt optimumsområde i lavlandet rundt de store innsjøene våre, ved 61 grader nord. Der finner du de største og rankeste trærne, godt tilpasset innlandsklimaet med varm sommer. Tetratermen for hengebjørk er satt til 12,4 grader. Til sammenligning ligger eik
Gå til medietBRA PÅ RÅTEBEFENGT MARK
Med seg har han Mari Kjos som prosjektleder og Helge Hvoslef som har ledet flere bjørkeprosjekter i Innlandet de siste årene. Hvoslef er prosjektansvarlig og står for mye av den praktiske gjennomføringen og bidrar også med stort engasjement. Han har selv plantet bjørk på råtebefengt granmark og har stor tro på at hengebjørk kan bli et viktigere treslag fremover. - I områder med god bonitet og betydelige råteproblemer hos gran vil treslagsskifte til hengebjørk være en måte å sanere granas rotkjuke. Rundt 30-40 år uten gran vil sulte ut denne soppen, (men dessverre ikke utrydde den helt, ifølge Halvor Solheim.) Da ser vi for oss rene bjørkebestand, og i alle fall bestand fri for gran, foreslår Hvoslef. Han ser også for seg at hengebjørk har en rolle i treslagsblanding med gran der råteproblemet er mer moderat. - Det vil øke avstanden mellom hvert grantre, noe som reduserer råterisikoen. Videre gjør bjørkeinnslag i et granfelt bestandet mer vindstabilt og også mindre utsatt for brann, mener Hvoslef.
VARMEKJÆR
At hengebjørka også er en klimavinner, gjør den enda mer interessant for fremtiden, mener han. - Hengebjørk har foreløpig sitt optimumsområde i lavlandet rundt de store innsjøene våre, ved 61 grader nord. Der finner du de største og rankeste trærne, godt tilpasset innlandsklimaet med varm sommer. Tetratermen for hengebjørk er satt til 12,4 grader. Til sammenligning ligger eik
