Fagpressenytt

Ishålke dekket store deler av Trondheim sist høst, da Oshaug kom kjørende til stedet der en kollega og avgåtte passasjerer sto bøyd rundt en mann som lå nede. Etter å ha gått av bussen, hadde mannen i femtiårene falt og slått bakhodet. Han var blå i ansiktet. De la pledd under ham, men fikk ikke kontakt. Etter at ambulansen kom, gikk det visstnok bra med mannen som hadde drukket seg full på Antibac.
Hun har opplevd rusede og truende passasjerer, har måttet stoppe langs veien og tilkalle politi og evakuert passasjerer. Mer hverdagslig er det å hjelpe folk med til dels store helsebehov med å komme seg av og på bussen. Mange har ikke lappen eller egen bil. De skal til og fra jobb, skole, fritid og lege. Drosje er et dyrt alternativ.
- I fjor ble vi plutselig definert som et av de viktigste yrkene. Bare synd at det skulle en pandemi til, og det vises heller ikke på lønna.
Oshaug er ansatt i Vy Buss. Med fagbrev og etter 11 år i yrket tjener hun pluss, minus 440 000 kroner per år, avhengig av svært varierende tillegg. De fleste kollegene kjører delt skift, og iblant gjør hun det selv. Det vil si å kjøre fra tidlig morgen til rundt klokka ni, så ha noen timers pause med svært redusert lønn, for så å kjøre igjen fra totida om ettermiddagen. I flere år jobbet hun slik daglig. Det var krevende, men fordelen var å ha fri kveld og helg til å være sammen med barna sine.
Hun har opple