AddToAny

Utredning av autismespekterforstyrrelser i BUP

Utredning av autismespekterforstyrrelser i BUP
Autismespekterforstyrrelser (ASF) karakteriseres av vedvarende vansker med sosial kommunikasjon og interaksjon, samt begrensede, repetitive
... atferdsmønster og interesser (American Psychiatric Association [APA], 2013). Den siste utgaven av den amerikanske diagnosemanualen skiller ikke mellom de ulike underkategoriene for autisme, slik det europeiske diagnosesystemet (ICD-10; World Health Organization [WHO], 1990) gjør. ICD-10 brukes ennå i Norge, men i versjon 11 vil ASF bli innført som kategori, og vi bruker derfor ASF i denne studien.
En representativ norsk registerstudie fant en forekomst av ASF på 0.76 % og andre samtidige diagnoser hos et flertall (68 %) (Kiselev et al., 2020). Autismesymptomer kan være subtile og til stede i varierende grad i den generelle populasjonen (Skuse et al., 2009). Klinikere blir stadig oftere oppmerksomme på mulig ASF hos barn og unge som utredes for andre psykiske lidelser, men en amerikansk studie viste at 40 % av dem som ble henvist med spørsmål om ASF, ikke fylte kriteriene etter utredning (Monteiro et al., 2015). I en studie av ungdom med autisme og intellektuelle evner innen normalområdet viste det seg også at mens 77 % tidligere hadde fått minst én annen psykiatrisk diagnose enn autisme, fylte bare 51 % kriteriene for en eller flere av disse ved re-undersøkelse (Mazefsky et al., 2012). Disse studiene understreker differensialdiagnostiske utfordringer ved utredning av ASF, og behov for nøyaktige utredningsmetoder.
Det er påpekt store forskjeller i klinisk praksis ved utredning av ASF, både internasjonalt (Palmer et al., 2011) og i Norge (Suren et al., 2013). Dette til tross for at det fra tidlig på 1990-tallet ble utviklet ulike instrumenter for å identifisere ASF. Det foreldrebaserte intervjuet Autism Diagnostic Interview-Revised (ADI-R) (Lord et al., 1994) og den semi-strukturerte observasjonsmetoden Autism Diagnostic Observation Schedule (ADOS-2) (Lord et al., 2012) dominerer i klinikk og forskning og regnes som gullstandard for utredning (Falkmer et al., 2013). Imidlertid er ADI-R funnet å ikke ha høyt samsvar (reliabelt) selv mellom klinikere fra klinikker med dokumentert standardisert bruk av intervjuet (Lord et al., 2012). I Norge anbefales det at man setter ASF-diagnoser etter en samlet klinisk vurdering og ikke på grunnlag av ett måleinstrument alene eller to i kombinasjon, selv om dette gir et bredere grunnlag for en vurdering. I en norsk gjennomgang av ADI-R påpekes det også et behov for flere norske/skandinaviske studier av instrumentets reliabilitet (Halvorsen & Helverschou, 2017).
Som et svar på denne kritikken lanserte en engelsk forskergruppe et databasert foreldreintervju «The Developmental, Dimensional and Diagnostic Interview» (3Di) (Skuse et al., 2004). 3Di kombinerer strukturerte og semi-strukturerte spørsmål til foresatte, og disse ble antatt å gi mindre kliniker-avhengige konklusjoner. En annen styrke ved 3Di er bruk av dimensjonale skalaer i tillegg til diagnostiske kategorier, noe som er nyttig for å identifisere sub-kliniske tilstander, spesielt hos dem med evner innen normalområdet og hos jenter (Mandy et al., 2012). 3Di er databasert, noe som gir rask beregning av sluttresultater og derved kan fremme bruk av standardisert metode ved utredning av ASF.
3Di finnes i en kort (45-60 minutter) og en lang (60-90 minutter) versjon og står i dag på listen over anbefalte instrumenter for utredning av ASF i europeiske retningslinjer (Fuentes et al., 2020). Det er oversatt til norsk ved artikkelens første- og tredjeforfatter og til flere andre språk (Chuthapisith et al., 2012; De la Marche et al., 2015; Lai et al., 2015; Santosh et al., 2009; Slappendel et al., 2016). 3Di's originalstudie undersøkte inter-rater-reliabilitet og test-retest-reliabilitet. Begge ga god enighet, med intraklasse-korrelasjons koeffisienter (ICC) > .86 (Skuse et al., 2004). Vi har bare funnet én studie av inter-rater-reliabilitet av 3Di oversatt fra originalspråket. Ved bruk av den kinesiske langversjonen på 6-12 år gamle barn i BUP var det god enighet mellom forskjellige klinikere for dimensjonal vurdering på delskalaene (ICC = .96), og ved kategorisering av ASF / ikke ASF (kappa = .76) (Lai et al., 2015).
Originalstudien fra 2004 (n = 120) rapporterte om svært god diskriminerende validitet (skille mellom syk og frisk), da alle med ASF ble riktig klassifisert (sensitivitet = 100 %), og nesten alle uten ASF ble også det (spesifisitet = 97 %) (Skuse et al., 2004). Senere undersøkelser på kliniske utvalg viser mer moderate verdier. En førskolestudie som brukte thai kortversjonen av 3Di fant akseptable til høye verdier for sensitivitet (67 % til 86 %) og spesifisitet (74 % til 81 %) (Chuthapisith et al., 2012), mens den kinesiske 3Di-studien omtalt ovenfor viste sensitivitet på 95 % og spesifisitet på 77 % for klassifisering av skolebarn med/uten ASF (Lai et al., 2015). En nederlandsk klinisk studie fant at kortversjonen av 3Di ga en sensitivitet på 84 % og en spesifisitet på 54 % når barn ble klassifisert med/ uten ASF med ADOS-2 (Lord et al., 2012), og en litt lavere sensitivitet (77 %) og høyere spesifisitet (67 %) når den ble sammenlignet med klinisk ASF-diagnose (Slappendel et al., 2016).
Én undersøkelse som sammenlignet 3Di's diskriminerende egenskaper med et annet semi-strukturert foreldreintervju (Diagnostic Interview for Social and Communication Disorders; DISCO) (Wing, 2006), fant at begge intervjuene var lite nøyaktige i å identifisere barn med klinisk diagnostisert ASF. 3Di identifiserte 14 av 25 (56 %), mens DISCO identifiserte 7 av 25 (28 %) (Evers et al., 2020).Begrunnelse og forskningsspørsmål
3Di er ikke tidligere blitt evaluert som utredningsinstrument i Norge. De fleste utredninger av ASF hos barn med evner innen normalområdet foretas i BUP, ofte i spesialteam. Det er derfor viktig å kjenne egenskapene til 3Di i denne populasjonen. Da 3Di's styrke ligger i å kombinere strukturerte og semi-strukturerte spørsmål, undersøkte vi grad av enighet i skåringer (interrater-reliabilitet) mellom klinkere med og uten erfaring i utredning av ASF. Videre sammenstilte vi resultatene fra 3Di med ADOS-2, som regnes som vel utprøvd i klinisk sammenheng i Norge (Suren et al., 2019) og internasjonalt (Falkmer et al., 2013). Vi hadde følgende forskningsspørsmål: I hvilken grad samsvarer skåringer av 3Di mellom erfaren og uerfaren kliniker? Hvor nøyaktige er 3Di og ADOS, alene og sammen, i å identifisere klinisk diagnostisert ASF, både med og uten komorbiditet?

Metode
Deltakere og prosedyre
Deltakerne var 130 barn og unge henvist til BUP Øvre
Gå til mediet

Flere saker fra Tidsskrift for norsk psykologforening

Den ukentlige arbeidstiden for de fleste psykologer er 37,5 timer, men det er mange som jobber mer enn det - i hvert fall noen uker. Andre uker jobber man mindre.
Denne overskriften leder kanskje tankene hen til menneskemøter mellom pasient og behandler. I mange år har det vært stort fokus på å forbedre eektivitet, kvalitet og produktivitet i disse møtene. Dette er legitime og ønskelige mål, men jeg vil rette oppmerksomheten mot hvordan menneskene som går på jobb i helsetjenesten ivaretas og lyttes til, og mot behovet for økt tillit i tjenesten.
Formålet med tilsynssaker er å bidra til sikkerhet og kvalitet i tjenestene, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
Kognitive evnetester er treffsikre i ansettelsesprosesser, men kan slå uheldig ut for minoritetsgrupper og dermed undergrave mål om mangfold i arbeidslivet.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt