Utdanning
24.02.2017
Hva er målet med å bruke uteskole som arena for læring i skolen? Har man vitenskapelig belegg for å si at barn får viktig læring og mestring når de er ute i aktivitet i stedet for inne i klasserommet?
Siggerud skole og mange andre skoler bruker uteskole som en metode og arena for læring og utvikling, og mange elever i barneskolen har fast uteskoledag hver uke eller i perioder. Har vi som pedagoger og skolen som læringsinstitusjon et klart mål med denne praksis? Finnes det hjemmel for dette i lovverket? For å belyse disse prinsipielt viktige spørsmålene, har jeg skrevet denne artikkelen.
Definisjon på uteskole
Arne Nikolaisen Jordet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, har forsket på læringsprosesser utenfor klasserommet, det som i norsk skole ofte omtales som uteskole. Han definerer uteskole slik i en artikkel fra 2010: «Uteskole er en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljøet og lokalsamfunnet som ressurs i opplæringen - for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen». Punktene som blir belyst i teksten nedenfor, vil kunne vise hensikt og målsetting ved å bruke uteskole, samt forskning som underbygger viktigheten av ulike arenaer for læring.
Samarbeid
På uteskole lærer elevene gjennom samarbeid, og de lærer å samarbeide. Inne i klasserommet jobber elevene ofte alene eller parvis. Det er ikke alltid så mye rom for prat og samhandling, og de lærer ikke så mye av hverandre. Vi vet at barn lærer best gjennom handling og ved å prøve ut ulike måter å gjøre ting på, noe som gjerne er lettere hvis en jevnaldret elev forklarer eller viser. Den som forteller eller forklarer og viser for andre, lærer også mye. På uteskole får elevene i større grad øvelse i å samarbeide på tvers av klassene, med elever de ikke pleier å være sammen med. De lærer å respektere andre, ta hensyn til andre og vise omsorg for andre. De lærer seg å lytte til andre og lære hva andre kan og får til, fortelle/vise og lære bort hva de selv kan og får til. Dette gjør de både i uformelle sammenhenger (når vi ikke har noen styrt aktivitet) og når det er gruppearbeider og konkrete oppgaver som skal løses.
Begreper
Elevene lærer nye begreper og videreutvikler de begrepene som de allerede har. Forskning viser at faglig utvikling hos barn er sterkt knyttet til begrepsutvikling. Begreper er ikke helt det samme som ord, selv om ordforråds- og begrepsutvikling henger nøye sammen. Ord hører til vårt språksystem, mens begreper hører mer til vårt tankesystem. Vokabularet er summen av ordene en person forstår og bruker. Ordforrådet har derfor stor betydning for skolefaglig utvikling. I samhandling, samarbeid, konstruksjon av ulike byggverk, løsning av praktiske matematiske oppgaver og i uformell samtale med voksne og barn, utvikles og styrkes begrepene. Dette gjør det lettere å kunne assimilere teoretisk kunnskap ved en senere anledning.
Konfliktløsing
Elevene får erfaring med konflik
Gå til medietDefinisjon på uteskole
Arne Nikolaisen Jordet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, har forsket på læringsprosesser utenfor klasserommet, det som i norsk skole ofte omtales som uteskole. Han definerer uteskole slik i en artikkel fra 2010: «Uteskole er en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljøet og lokalsamfunnet som ressurs i opplæringen - for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen». Punktene som blir belyst i teksten nedenfor, vil kunne vise hensikt og målsetting ved å bruke uteskole, samt forskning som underbygger viktigheten av ulike arenaer for læring.
Samarbeid
På uteskole lærer elevene gjennom samarbeid, og de lærer å samarbeide. Inne i klasserommet jobber elevene ofte alene eller parvis. Det er ikke alltid så mye rom for prat og samhandling, og de lærer ikke så mye av hverandre. Vi vet at barn lærer best gjennom handling og ved å prøve ut ulike måter å gjøre ting på, noe som gjerne er lettere hvis en jevnaldret elev forklarer eller viser. Den som forteller eller forklarer og viser for andre, lærer også mye. På uteskole får elevene i større grad øvelse i å samarbeide på tvers av klassene, med elever de ikke pleier å være sammen med. De lærer å respektere andre, ta hensyn til andre og vise omsorg for andre. De lærer seg å lytte til andre og lære hva andre kan og får til, fortelle/vise og lære bort hva de selv kan og får til. Dette gjør de både i uformelle sammenhenger (når vi ikke har noen styrt aktivitet) og når det er gruppearbeider og konkrete oppgaver som skal løses.
Begreper
Elevene lærer nye begreper og videreutvikler de begrepene som de allerede har. Forskning viser at faglig utvikling hos barn er sterkt knyttet til begrepsutvikling. Begreper er ikke helt det samme som ord, selv om ordforråds- og begrepsutvikling henger nøye sammen. Ord hører til vårt språksystem, mens begreper hører mer til vårt tankesystem. Vokabularet er summen av ordene en person forstår og bruker. Ordforrådet har derfor stor betydning for skolefaglig utvikling. I samhandling, samarbeid, konstruksjon av ulike byggverk, løsning av praktiske matematiske oppgaver og i uformell samtale med voksne og barn, utvikles og styrkes begrepene. Dette gjør det lettere å kunne assimilere teoretisk kunnskap ved en senere anledning.
Konfliktløsing
Elevene får erfaring med konflik
