HK-Nytt
04.12.2017
Knut Viktor Hansen har alltid vært en rastløs fyr. Likevel har Handel og Kontor vært arbeidsplassen hans i 39 år.
Folk trodde sikkert at jeg var gal!
Stemmen er hes. Det snerrer litt ekstra når Knut V. Hansen prater i dag. Han er trøtt etter at han i natt kom hjem fra en tur til Riga sammen med arbeidskollegene, trolig Hansens siste reise i yrkeslivet sammen med gjengen fra HK-kontoret i Tønsberg.
Helt uoppfordret og på sparket hadde 69-åringen stilt seg opp på et torg i den latviske hovedstaden og sunget Wenche Myhre-slageren «Da blir postadressa mi Hollywood».
- Jeg bryr meg ikke om hva andre synes om meg, sier Knut og smiler av sin egen opptreden. Han sikter ikke til kollegene. De er vant til det.
På hjemmebane
Vi treffer ham i et hvitmalt trehus i vestfoldbyen Svelvik. Her holder Knut til sammen med kona Berit, som han har vært gift med i 35 år, og jaktlabradoren Odin. Paret flyttet først sammen i HKs leilighet på Trosterud i Oslo, noen år senere gikk turen videre hit til Berits barndomshjem i Svelvik.
Paret ønsket seg barn, men heller ikke prøverørsbehandling ga resultater. Det endte med at Knut og Berit ble fosterforeldre til Tonje.
Knut sier at hun har vært datteren deres på lik linje med de to andre barna han har fra sitt første ekteskap. Tonje har også gjort ekteparet til stolte besteforeldre til en liten gutt.
Klarte ikke å gi seg
Før året er omme er Knut pensjonist. Hvor mange HK-medlemmer han har vervet, trøstet i en vanskelig situasjon eller holdt kurs for, finnes det ingen sikre tall for. Men etter nesten 40 år i Handel og Kontor er en ting sikkert; det er mange. Knut hevder at hjertet for fagbevegelsen og HK-medlemmene banker like sterkt nå som da han begynte som såkalt aspirantsekretær på forbundets hovedkontor i 1978. Han kunne trukket seg tilbake til pensjonisttilværelsen for flere år siden, men klarte det ikke.
- Så lenge jeg tenkte på at det er HK-medlemmer som blir behandlet som dritt på arbeidsplassene, så klarte jeg ikke å gi meg. Men nå er det nok. Nå har jeg gitt alt, sier Knut, og jager bikkja bort fra
Les opprinnelig artikkelStemmen er hes. Det snerrer litt ekstra når Knut V. Hansen prater i dag. Han er trøtt etter at han i natt kom hjem fra en tur til Riga sammen med arbeidskollegene, trolig Hansens siste reise i yrkeslivet sammen med gjengen fra HK-kontoret i Tønsberg.
Helt uoppfordret og på sparket hadde 69-åringen stilt seg opp på et torg i den latviske hovedstaden og sunget Wenche Myhre-slageren «Da blir postadressa mi Hollywood».
- Jeg bryr meg ikke om hva andre synes om meg, sier Knut og smiler av sin egen opptreden. Han sikter ikke til kollegene. De er vant til det.
På hjemmebane
Vi treffer ham i et hvitmalt trehus i vestfoldbyen Svelvik. Her holder Knut til sammen med kona Berit, som han har vært gift med i 35 år, og jaktlabradoren Odin. Paret flyttet først sammen i HKs leilighet på Trosterud i Oslo, noen år senere gikk turen videre hit til Berits barndomshjem i Svelvik.
Paret ønsket seg barn, men heller ikke prøverørsbehandling ga resultater. Det endte med at Knut og Berit ble fosterforeldre til Tonje.
Knut sier at hun har vært datteren deres på lik linje med de to andre barna han har fra sitt første ekteskap. Tonje har også gjort ekteparet til stolte besteforeldre til en liten gutt.
Klarte ikke å gi seg
Før året er omme er Knut pensjonist. Hvor mange HK-medlemmer han har vervet, trøstet i en vanskelig situasjon eller holdt kurs for, finnes det ingen sikre tall for. Men etter nesten 40 år i Handel og Kontor er en ting sikkert; det er mange. Knut hevder at hjertet for fagbevegelsen og HK-medlemmene banker like sterkt nå som da han begynte som såkalt aspirantsekretær på forbundets hovedkontor i 1978. Han kunne trukket seg tilbake til pensjonisttilværelsen for flere år siden, men klarte det ikke.
- Så lenge jeg tenkte på at det er HK-medlemmer som blir behandlet som dritt på arbeidsplassene, så klarte jeg ikke å gi meg. Men nå er det nok. Nå har jeg gitt alt, sier Knut, og jager bikkja bort fra
