En springende debatt, som handlet om antall tannleger og kontroll over dette, sykdomsutvikling, kvalitet på utdanning i inn- og utland og behov for tannhelsetjenester slo ikke fast mer enn at det er uenighet. Det er kanskje behov for å få mer greie på hva den norske befolkning trenger av tannhelsetjenester, mens andre mener at det må handles nå.
Myndighetenes fremskrivninger versus arbeidsmarkedsundersøkelser og skrekkeksempler
Professor i samfunnsodontologi ved Universitet i Oslo, Jostein Grytten, innledet før debatten. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås (SSBs) fremskrivninger av behovet for tannleger i Norge frem til 2035, og en arbeidsmarkedsundersøkelse for tannleger, gjennomført av NTF i 2016, ville han vise at det sannsynligvis ikke er sammenheng mellom myndighetenes (SSBs) prognoser, og de faktiske forhold, som innbefatter ekstremt god sykdomsutvikling på tannhelsefeltet.
SSB mener det er behov for 1 500 flere tannlegeårsverk innen 2035, med utgangspunkt i nivået i 2012. Videre tar SSB utgangspunkt i demografiske forhold, i hovedsak flere eldre i befolkningen, og bedre økonomi for folk flest, som vil gi større etterspørsel etter kosmetisk tannbehandling. (Formulert slik i SSB-rapporten Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035: «På den andre siden innebærer økt inntektsnivå i samfunnet isolert sett at etterspørselen etter tannregulering og kosmetiske inngrep trekkes oppover.»)
Grytten sa videre at dagens gode tannlegedekning har flere gode sider. Det sikrer tilgjengeligheten til tjenesten, ved god geografisk spredning, lavere honorarer og kortere ventetid. Samtidig kan flere tannleger gi ulemper ved at det utføres for mye eller unødvendig behandling, i privat sektor, og at det blir for lav effektivitet, i offentlig sektor.
