Fjell og Vidde
28.07.2017
Naturen er kulisse når filmregissør Mikkel Brænne Sandemose tar Askeladden fra eventyrbøkene over på det store filmlerretet i ny, storslått norsk spillefilm.
Askeladden er i ferd med å bli glemt. De som er barn nå, kjenner bedre Marvel og Spider-Man, sier regissør Mikkel Brænne Sandemose. Han er i ferd med å legge siste hånd på høstens storsatsing på norske kinoer: filmen om Askeladden, eventyrkarakteren som bruker hver minste filleting han finner, og som til slutt vinner prinsessen og halve kongeriket.
Vi har tatt følge med ham til Store Studio i NRK. Her sitter han rett som det er og lytter; til strykere i disharmoni, svak, eventyrlig musikk som øker i styrke og til slutt fyller hele rommet. Her er det fioliner, cello, perkusjon («svissj! »), fløyter og harpeklang.
Litt tidligere på dagen kom han syklende. Han gjør vanligvis det: sykler fra huset sitt til kaia på Nesodden, tar båt over fjorden til Oslo sentrum. Her har han studioet sitt, historiene sine.
I TAU VED VØRINGSFOSSEN
Brænne Sandemose har rødbrune skjeggbuster, kort, blondt hår og torødlakkerte, avskallede fingernegler. Datteren hans mente han trengte noe som passet til de røde skolissene.
- Da jeg syklet opp hit, tenkte jeg på at jeg liker veldig godt å jobbe i naturen. Det er nok både fordi jeg får bli med til stedene der vi filmer, og fordi jeg bruker naturen som en kulisse. Om man vil ha det vakkert, skummelt eller mystisk, alt det finner man i naturen, hvis man er på riktig sted til riktig tid.
I filmen er Asbjørnsen og Moes univers et bakteppe, men historien er ny. Askeladden og brødrene hans reiser på en farefull ferd for å redde kongerikets prinsesse. Prinsessen er kidnappet av Dovregubben, et grusomt troll.
Ferden går både hit og dit. Den gjennomsnittlige seer vil ikke merke alle de geografiske forflytningene Askeladden og brødrene gjør, bare i løpet av én scene.
- Når man ser en film, kan man lett få inntrykk av at alt er tatt opp på samme sted. Men i realiteten ... - ... så flytter man seg rundt. I denne filmen har vi for eksempel filmet ved Vøringsfossen i Hordaland. Det er et ganske vrient og farlig sted, med en glatt kant der det går 150 meter rett ned. Den scenen er skutt tre ulike steder, slik at vi skulle slippe å stå i sikkerhetstau hele tiden.
I en annen del av filmen er brødrene ute og går. Først er de i bunnen av Hjølmodalen i Hordaland. Så på Dyranut, midt på Hardangervidda. Til slutt er de i Tinn kommune ved Rjukan.
-
Gå til medietVi har tatt følge med ham til Store Studio i NRK. Her sitter han rett som det er og lytter; til strykere i disharmoni, svak, eventyrlig musikk som øker i styrke og til slutt fyller hele rommet. Her er det fioliner, cello, perkusjon («svissj! »), fløyter og harpeklang.
Litt tidligere på dagen kom han syklende. Han gjør vanligvis det: sykler fra huset sitt til kaia på Nesodden, tar båt over fjorden til Oslo sentrum. Her har han studioet sitt, historiene sine.
I TAU VED VØRINGSFOSSEN
Brænne Sandemose har rødbrune skjeggbuster, kort, blondt hår og torødlakkerte, avskallede fingernegler. Datteren hans mente han trengte noe som passet til de røde skolissene.
- Da jeg syklet opp hit, tenkte jeg på at jeg liker veldig godt å jobbe i naturen. Det er nok både fordi jeg får bli med til stedene der vi filmer, og fordi jeg bruker naturen som en kulisse. Om man vil ha det vakkert, skummelt eller mystisk, alt det finner man i naturen, hvis man er på riktig sted til riktig tid.
I filmen er Asbjørnsen og Moes univers et bakteppe, men historien er ny. Askeladden og brødrene hans reiser på en farefull ferd for å redde kongerikets prinsesse. Prinsessen er kidnappet av Dovregubben, et grusomt troll.
Ferden går både hit og dit. Den gjennomsnittlige seer vil ikke merke alle de geografiske forflytningene Askeladden og brødrene gjør, bare i løpet av én scene.
- Når man ser en film, kan man lett få inntrykk av at alt er tatt opp på samme sted. Men i realiteten ... - ... så flytter man seg rundt. I denne filmen har vi for eksempel filmet ved Vøringsfossen i Hordaland. Det er et ganske vrient og farlig sted, med en glatt kant der det går 150 meter rett ned. Den scenen er skutt tre ulike steder, slik at vi skulle slippe å stå i sikkerhetstau hele tiden.
I en annen del av filmen er brødrene ute og går. Først er de i bunnen av Hjølmodalen i Hordaland. Så på Dyranut, midt på Hardangervidda. Til slutt er de i Tinn kommune ved Rjukan.
-
