Fagpressenytt

- Det har jo kostet mye. Jeg har varslet for at arbeidsgiver skal gripe tak i et brudd på lovverket, og så er det jeg som blir stemplet som problemet og straffet, sukker Alexander Karlsen.
I 2017 varslet han om blant annet brudd på arbeidsmiljøloven i Politiets IT-enhet (PIT). Sju år senere venter han spent på om Høyesterett kommer til å behandle anken i saken hans. Det ble nederlag både i tingretten og lagmannsretten.
Det har vært noen lange år. Karlsen ble fratatt sikkerhetsklareringen og ble i praksis utestengt fra jobben. I til sammen to år har han vært sykemeldt og hatt permisjon. Nå jobber han deltid i en annen avdeling i politiet.
- Jeg ble knekt, psykisk. Og så har jeg sakte, men sikkert bygget meg opp igjen. Nå går jeg på jobb og har mer overskudd. Men hvem vet hva de langvarige konsekvensene blir?

Ønsket bedre regler
Retten til å varsle om kritikkverdige forhold på jobben, har vært en del av arbeidsmiljøloven siden 2007. Men mange opplevde at reglene ikke fungerte godt nok i praksis, blant annet fordi varslere ble utsatt for gjengjeldelse.
Som et ledd i arbeidet med å styrke vernet av varslerne, la regjeringen i 2019 fram et forslag til endringer i loven. Politikerne mente det var viktig, både for virksomheter og for samfunnet, at arbeidstakere sier fra om kritikkverdige forhold.
LO skrev i sin høringsuttalelse at beskyttelsen av varslere var mangelfull. «Dette er ikke bare urimelig og belastende for varsleren, men gir ytterligere ringvirkninger ved at andre arbeidstakere ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold av frykt for represalier».
Flere lovendringer ble vedtatt av Stortinget og trådde i kraft fra nyttår 2020.

Rutiner som begrenser varsling
Bare et fåtall av varslingssakene kommer noen gang til retten og blir kjent i offentligheten. Jens Eskedal som er hovedverneombud for den statlige delen av Nav i Oslo, kjenner til en lang rekke saker bakover i tid i egen etat. Han er kritisk til hvordan Nav håndterer varsling fra egne ansatte.
- Den sist oppdaterte rutinen er mer egnet til å begrense varsling, heller enn å legge til rette for at ansatte melder fra. Det legges for stort bevisansvar på varslerne. Dermed risikerer Nav å gå glipp av innspill som gjør at etaten kan få satt i verk nødvendige endringer, sier Eskedal.
Advokat Birthe M. Eriksen, som har spesialisert seg på blant annet varsling, har sett Navs ferskeste rutiner og støtter Eskedal i at noen av punktene kan medføre en «cooling», eller nedkjølende, effekt på potensielle varslere.
(Se Navs svar på dette i egen ramme.) Eskedal ramser opp flere godt kjente saker fra det siste tiåret, der ansatte lenge har varslet internt, men ikke har opplevd å bli