Posthornet
01.03.2023
Svenn-Egil Knutsen Duolljá så ikke samisk nok ut til å få være med i Mari Boines musikkvideo. Men er samisk nok til å bli kalt «lappjævel».
I et lite, hvitt hus står en sønn og moren hans og vasker. Snart skal han flytte ut av huset sitt på Hamarøy og opp til Tromsø. Han skal få sin første samboer. Hun er glad på sønnens vegne og veldig nysgjerrig på hvem denne kjæresten er. Er det i det hele tatt sant, så hemmelighetsfull som han er.
34 år var han der han sto overfor sin mor. Med vaskekluten i den ene hånda og hjertet i den andre.
Svenn-Egil Knutsen Duolljá har hele livet måttet kjempe for å få være den han er.
Som yngre fikk han hjertebank, ble skjelven og ville komme seg vekk hver gang temaet homofili kom opp. Han var stadig på vakt, redd for å bli avslørt.
Nå var det på tide å være ærlig med seg selv og de rundt seg. I Tromsø ventet samboeren, han som hadde måttet dytte ham ut i åpenheten.
- Hadde det ikke vært for ham, kan det hende jeg fortsatt hadde vært i det berømte skapet, sier han.
Moren fikk nok litt sjokk. I noen lange minutter trodde han at dette var siste gang han så henne. «Du må bare dra», hadde han sagt. Men hun ble. Og så dro han.
Veien til åpenheten var lang.
Omtrent midt i Hamarøy kommune ligger tettstedet Drag, Ájluokta på samisk, med sine i underkant av 800 innbyggere. Árran lulesamisk senter er godt synlig fra fergekaia. Det lavvoformede bygget er umulig å ta feil av.
Her sitter NTL-medlemmet Svenn-Egil på kontoret sitt hver eneste dag og jobber for språket som står hans hjerte nærmest.
Tittelen hans lyder seniorrådgiver ved Sáme Giellagalldo, fellesnordisk fag- og ressurssenter for samiske språk. Senteret er startet opp av de finske, svenske og norske sametingene. Oppgavene er å verne og utvikle de samiske skrift- og talespråkene, og kulturarven knyttet til dem. Tidligere har han jobbet med kultur og språk på Sametinget, og er i dag varamedlem i styret i NTL Sametinget.
Lulesamisk er ett av de tre offisielle, samiske språkene i Norge, sammen med nordsamisk og sørsamisk. I Norge er det omtren
Les opprinnelig artikkel34 år var han der han sto overfor sin mor. Med vaskekluten i den ene hånda og hjertet i den andre.
Svenn-Egil Knutsen Duolljá har hele livet måttet kjempe for å få være den han er.
Som yngre fikk han hjertebank, ble skjelven og ville komme seg vekk hver gang temaet homofili kom opp. Han var stadig på vakt, redd for å bli avslørt.
Nå var det på tide å være ærlig med seg selv og de rundt seg. I Tromsø ventet samboeren, han som hadde måttet dytte ham ut i åpenheten.
- Hadde det ikke vært for ham, kan det hende jeg fortsatt hadde vært i det berømte skapet, sier han.
Moren fikk nok litt sjokk. I noen lange minutter trodde han at dette var siste gang han så henne. «Du må bare dra», hadde han sagt. Men hun ble. Og så dro han.
Veien til åpenheten var lang.
Omtrent midt i Hamarøy kommune ligger tettstedet Drag, Ájluokta på samisk, med sine i underkant av 800 innbyggere. Árran lulesamisk senter er godt synlig fra fergekaia. Det lavvoformede bygget er umulig å ta feil av.
Her sitter NTL-medlemmet Svenn-Egil på kontoret sitt hver eneste dag og jobber for språket som står hans hjerte nærmest.
Tittelen hans lyder seniorrådgiver ved Sáme Giellagalldo, fellesnordisk fag- og ressurssenter for samiske språk. Senteret er startet opp av de finske, svenske og norske sametingene. Oppgavene er å verne og utvikle de samiske skrift- og talespråkene, og kulturarven knyttet til dem. Tidligere har han jobbet med kultur og språk på Sametinget, og er i dag varamedlem i styret i NTL Sametinget.
Lulesamisk er ett av de tre offisielle, samiske språkene i Norge, sammen med nordsamisk og sørsamisk. I Norge er det omtren