Strukturreformen, som innebar sammenslåing av flere universiteter og høgskoler i Norge, blir av mange pekt ut som tiårets store endring. Khrono har snakket med alle fem om deres synspunkter på denne reformen.
- Vi hadde et politisk momentum der og da for å sette i gang denne prosessen. Og når vi ser på det i etterkant, det kunne aldri skjedd fem år senere, motreaksjonene hadde blitt for sterke, sier Torbjørn Røe Isaksen til Khrono i dag.
Han var sammen med sin statssekretær Bjørn Haugstad (H) primus motor for reformen, og var kunnskapsminister fra 2013 til 2018. Reformen utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, ble lagt fram 27. mars 2015 og godkjent i statsråd samme dag.
- Strukturreformen ble mye skrik og lite ull. Dette var en del av Solberg-regjeringens sentraliseringsprosjekt, sier dagens forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Solbergregjering i 2013
Høsten 2013 fikk Norge en Høyre-styrt regjering, en av de første sakene de ble kjent for blant universiteter og høgskoler var at regjeringen bestemte seg for å fryse muligheten til å bli universitetet.
Dette skapte stor oppmerksomhet og reaksjoner, men er likevel ikke den saken Solberg-regjeringen og denne regjeringens første kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, vil bli husket mest for.
Bølger skapte det også da regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2014 foreslo å innføre skolepenger for utenlandske studenter. Reaksjonene var sterke og gikk ikke gjennom i forhandlingene med regjerings budsjettpartnere den gangen. Et forslag Ola Borten Moe nå er i ferd med å gjennomføre med flertallet i Stortinget i ryggen.
Det Solberg-regjeringen og Isaksen og hans statssekretær Bjørn Haugstad vil bli husket best for er gjennomføringen av strukturreformen. Det er også det tiltaket gjennom det siste tiåret som har skapt størst endringer og ringvirkninger innen høyere utdanning i Norge.
En reform som også ble startskuddet for at Khrono startet på veien fra å være lokalavis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til å bli en nasjonal nyhetskanal for hele sektoren.
Ti år - fem statsråder
Fra 2013 til 2023 har Norge hatt fem ulike statsråder med ansvar for universiteter og høgskoler. Kristin Halvorsen satt som kunnskapsminister i Stoltenbergs rødgrønne regjering fra 2009-2013. Stafettpinnen ble tatt over av Torbjørn Røe Isaksen. Han satt til 17. januar 2018. Da ble Kunnskapsdepartementet delt i to, og Iselin Nybø (V) kom inn som forsknings- og høyere utdanningsminister.
Isaksen selv ble først næringsminister og så etter hvert arbeids- og sosialminister.
I to år var Iselin Nybø statsråd for universitets- og høgskolesektoren, i januar 2020 ble hun etterfulgt av Høyres nestleder, Henrik Asheim. Nybø selv ble næringsminister.
Asheim satt til valget høsten 2021, da de rødgrønne vant valget og satte inn Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe som minister for forskning og høyere utdanning.
De ulike statsrådene fra denne perioden peker på at strukturreformen var en reform som hadde ligget i lufta en stund, og som sådan presset seg fram.
- Det har skjedd viktige fusjoner og jeg er spent på om universiteter og tidligere høgskoler har fått synergier ut av å ha campuser mange steder, sier Kristin Halvorsen.
Iselin Nybø (V) sier: - I et lite land som Norge tror jeg det er fornuftig å samle kreftene til det beste for samfunnet og studentene. Vi merket også etter sammenslåingene at for eksempel de i Ålesund og Gjøvik var stolte over å være en del av NTNU.
- Større institusjoner er et viktig bidrag til gode, desentraliserte tilbud. Strukturreformen handlet heller ikke om å legge ned studiesteder, og vi har fortsatt en svært desentralisert campusstruktur, sier Henrik Asheim (H).
Senterpartiet, som styrer høyere utdanning og forskning i dag, var det eneste politiske partiet på Stortinget som stemte imot strukturreformen.
- Senterpartiet delte bekymringen som ble klart uttrykt av Solberg-regjeringens eget distriktsnæringsutvalg om at strukturreformen kunne bidra til ytterligere sentralisering av utdanningsinstitusjoner og utdanningstilbud. Vi har sett en samling i større institusjoner, men heldigvis ikke i
