AddToAny

Universtitetsverdigheten lokker fortsatt

Universitetssyken som har herjet høyere utdanning i flere tiår, viser ingen tegn til å avta, til tross for mye krangel og uenighet. Det er gode grunner til at høyskoler slår seg sammen for å oppgraderes til universitet, ifølge forsker Jan Messel.
Det er mange krefter som til sammen har bidratt til norske høyskolers ønske om å bli universiteter.

Følelser og fakta
Når Parat-bladet møter Jan Messel, forsker ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, trekker han i samtalens løp frem en lang rekke reelle, formelle, rasjonelle, politiske og mer følelsesmessige årsaker til at høyskoler i en årrekke har hatt et behov for å først å slå seg sammen med andre høyskoler og så til slutt lage universitet:

• Større frihet i å opprette studieprogrammer.
• Lettere å få støtte til internasjonalt samarbeid, særlig på overordnet nivå i form av forskningssamarbeid.
• Troen, ikke minst hos myndighetene, på at større institusjoner som forplikter seg til å styrke forskningsdelen av virksomheten, vil gi høyere kvalitet i alle ledd i virksomheten.
• Et universitet får mer penger. • Et universitet tiltrekker seg flere studenter.
Messel, som er i ferd med å legge siste hånd på sin historiebok om OsloMet, er slett ikke like overbevist om at alle motivene over har like sterk rot i virkeligheten. Men at de i større eller mindre grad har spilt en rolle i universitetsdannelsen over mange år, tviler han ikke på. Troen på bedring av økonomien er ett eksempel. - HiOA fikk egentlig ikke bedre økonomi etter overgang til universitet, sier Messel. Han legger til at det ikke har vært noe stort problem for hans institusjon, siden studenttilstrømmingen har vært god.

- Men så kommer det kanskje flere studenter når de får studere ved et universitet og ikke bare en høyskole?
- Jeg har mer tro på at det er andre ting som styrer studentene. Hvis du skal bli sykepleier tror jeg ikke du velger studiested ut fra slike kriterier. Jeg tror du vurderer om utdannelsen er god og om du vil like stedet der høyskolen eller universitetet ligger, sier Messel.

Utilsiktet
Når det gjelder høyskolen i Oslo og Akershus mener Messel at det først og fremst var «en utilsiktet virkning av en politikk som først og fremst handlet om andre institusjoner» som åpnet for muligheten til omdannelse til universitet.

I bunn og grunn handler det om en prosess som startet på 1960-tallet, som kommer til å omfatte store deler av sektoren og som det til slutt blir problematisk å stå utenfor.
- Du risikerer å bli sett på som defensiv, eller om du vil - en taper, sier Messel.

Gjennomslag
For femti år siden var det bare Oslo og Bergen som hadde universiteter. Høyskoler i regionene begynte å presse på, men politikerne bremset. Hvis noen skulle slippe gjennom nåløyet, måtte det bli nordlendingene. Resultatet ble Universitetet i Tromsø. Norges arktiske universitet (forkortet UiT) ble opprettet ved stortingsvedtak i 1968.

Etter hvert fikk imidlertid også andre regioner gjennomslag på Stortinget. - Distriktspolitikken og regionpolitikken har alltid stått sterkt i Norge. Man fikk en rettferdighetstankegang som gikk i retning av at regionene som presset på også skulle få universiteter, noe de mente innebar en viktig oppgradering
Gå til mediet

Flere saker fra Parat

Nye tall viser at kun halvparten av voksne i Norge oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Helsedirektør Cathrine M.
Parat 16.09.2025
Rundt 100 stillinger i DNB skal nedbemannes, blant annet innen hvitvaskingsforebygging. De ansatte blir tilbudt opptil seks månedslønner i sluttpakke, skriver Dagens Næringsliv.
Parat 16.09.2025
En ny OECD-undersøkelse er utført for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Den viser at nesten halvparten av norske 15-åringer er usikre på hva de vil bli i fremtiden.
Parat 16.09.2025
Ifølge en fersk rapport fra EU-kommisjonen er Kina opphavet til over 80 prosent av de ulovlige produktene som ble stoppet i tollen i EU i fjor.
Parat 16.09.2025
En ny undersøkelse viser at bruken av KI-verktøy blant studenter har økt drastisk de siste årene. 20 prosent bruker kunstig intelligens (KI) daglig, og 32 prosent bruker det ukentlig til studier.
Parat 16.09.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt