Veien er ikke lett å finne. Den er dessuten ikke merket. Bak noen beskjedne kontorer i seksjon for anatomi må du gjennom en grå og umerket dør før du kan stige ned til skjelettsamlingen. Døren er alltid låst. Det finnes bare to nøkler. Professor emeritus Per Holck, som har viet hele livet til skjelettsamlingen og regnes som en av landets fremste anatomer, har den ene.
Les også i Apollon: Noahs ark for ville planter
Apollon stiger ned med bevende hjerte. Det føles som å gå ned i katakombene i Roma.
Skjelettsamlingen er fordelt i to kjelleretasjer. I den øverste etasjen er alle hodeskallene lagret, pent dandert i glassdekte hyller. I underetasjen er resten av skjelettene lagret i hver sin eske i skyvbare reoler fra gulv til tak.
150 år
Skjelettsamlingen er blitt til i et nært samarbeid mellom medisinere og arkeologer gjennom 150 år. I løpet av de 100 første årene ble det gjennom en rekke utgravninger ved Mariakirken og Clemenskirken i Oslo ene og alene samlet inn skjelettrester fra nær 1400 individer fra middelalderen. I 1972 ble skjelettsamlingen døpt om til De Schreinerske Samlinger, oppkalt etter Kristian Emil Schreiner (1874-1957), som var professor i medisin og bestyrer på Anatomisk institutt fra 1908 til 1945.
På begynnelsen av 1920-tallet ble han, sammen med sin legekone Alette Schreiner interessert i fysisk antropologi. Kristian Emil Schreiner mente, slik som mange andre på den tiden, at det var mulig å dele menneskeheten inn etter fysiske kjennetegn. Han studerte både levende personer og skjeletter fra ulike deler av landet. Samlingen inneholdt allerede den gang samiske skjeletter - og hodeskaller fra Finnmark.
Les også i Apollon: Universitetets eldste fysikkinstrumenter er fra dansketiden
De ble gravd opp i perioden 1852-1915. En av legestudentene til Schreiner, Johan Brun, gravde selv opp hundre kranier fra skoltesamer. I løpet av mellomkrigsårene utvidet Schreiner samlingen med ytterligere 500 til 1000 samiske skjeletter.
I 1930 kritiserte ekteparet Schreiner den rasehygieniske tankegangen om en nordisk og germansk eliterase.
Den samiske skjelettsamlingen har vært svært omdiskutert. Den delen som ble kalt Neidensamlingen, ble returnert til skoltesamene i 2011. Resten av den samiske samlingen er fysisk atskilt fra resten av skjelettsamlingen. Den forvaltes av Sametinget og er skjult for besøkende.
Skjelettsamlingen får fremdeles tilsig av nye skjeletter. De siste middelalderskjelettene dukket opp under byggingen av Follobanen. Samlingen har også nylig fått inn skjeletter fra den for lengst nedlagte Tukthuskirkegården i Oslo. De fleste av disse skjelettene er fra 1800-tallet. De ble tidligere tatt vare på av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Historisk innblikk
Leseren stiller seg kanskje spørsmålet hvorfor det er nødvendig med en skjelettsamling.
Svaret er klinkende klart: Skjelettene gir et viktig innblikk i historien vår.
- Skjeletter kan fortelle oss hvordan mennesker har levd, og de gir bedre informasjon enn selv utførlige, skriftlige kilder. Vi kan se kjønn, alder og spor etter et levd liv og ofte se hva de jobbet med. Vi kan analysere hvilke sykdommer de hadde, spor etter vold og noen ganger hva de døde
