Plusstimer er et velkjent fenomen for mange arbeidstakere. For de fleste inngår de i opplegg for organiseringen av en fleksibel arbeidstid. Ekstraarbeid i en periode kan tas ut som fritid i en annen. I oppleggene ligger det ofte, av hensyn til arbeidstaker og for ikke å komme i konflikt med arbeidsmiljøloven, et tak for hvor mange timer som kan akkumuleres.
Du setter ikke et stort prosjekt du er involvert i på vent bare fordi undervisningsleder har funnet ut at du bør ta en ekstra forelesningsrekke. Lars Fredrik Øksendal Ph.d. økonomisk historie
I alle fall i prinsippet er dette en ryddig ordning: Man yter ekstra, får betalt i en form av en fordring på fremtidig fritid og fordringen blir innfridd av arbeidsgiver. Ordningen balanseres over tid, arbeidstaker får tilbake 1:1 den utsatte fritiden.
Ofte har den utsatte fritiden en merverdi for arbeidstaker fordi den kan tas ut på et for henne mer opportunt tidspunkt. Ordningen favoriserer primært arbeidstaker fordi den muliggjør fleksibilitet i hverdagen for den enkelte. Plusstimer som følge av pålagt overtid er en litt annen skål, her vil det i tillegg til avspasering 1:1 eller honorering i penger, alltid komme et overtidstillegg som skal utbetales.
Plusstimer i universitets- og høgskolesektoren er grunnlegge