Fagbladet
27.06.2022
Barne- og ungdomsarbeider Josefine (22) må jobbe til hun er 68 for å få pensjon tilsvarende 2/3 av lønna: - Det er lenge å jobbe i barnehage.
Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller er bare 22 år, men allerede bekymret for pensjonisttilværelsen.
- Jeg stresser veldig og liker å ha ting klart til framtida. Så jeg tenker på pensjon, og vet at jeg ikke kommer til å få det jeg trenger uten å spare selv, sier hun til Fagbladet.
Skal hun få 66 prosent av lønna si i pensjon, som har vært standarden for offentlig ansatte med full opptjeningstid, må hun jobbe til hun er 68 og et halvt år, viser beregninger utført av pensjonskassen KLP. Det er hun usikker på om hun kommer til å greie.
- MÅ FINNE MEG ET ANNET YRKE
- Det er lenge å jobbe i barnehage. Det er et aktivt yrke, det krever mye av kroppen din, så du må være i god fysisk form. Jeg liker å tro at jeg skal stå i full stilling og yte mitt beste til jeg blir 60, det er målet mitt. Men skal jeg stå i jobb til jeg er nærmere 70, må jeg nok finne meg et yrke som er litt roligere, sier barne- og ungdomsarbeideren.
I barnehagen hun jobber i på Persaunet i Trondheim, går mange av med tidligpensjonsordningen AFP når de er 62, forteller hun. Dermed skiller ikke hennes arbeidsplass seg nevneverdig fra resten av barnehagesektoren, der gjennomsnittlig avgangsalder er 62,3 år, ifølge tall fra KS.
- Jeg forstår jo at vi lever lenger, at det skjer medisinske framskritt og at vi får flere hjelpemidler i arbeidslivet som gjør det mindre belastende for kroppen, sier Weiby Koller.
Likevel tror hun ikke arbeidshverdagen i barnehage har blitt så mye mindre belastende enn den var før.
KREVENDE ARBEIDSHVERDAG
- Bemanningssituasjonen er krevende. Det går akkurat rundt, men om noen er syke, er det ikke noe særlig å være den som står igjen på jobb. Det er belastende på både kropp og sinn. Når bemanninga er som den er, er det for eksempel ikke alltid man rekker å gjøre ting på den måten som er mest ergonomisk riktig. Vi blir nødt til å ta snarveier som ikke alltid lønner seg for oss selv og egen helse.
Selv uten fravær kan det være travelt, forteller hun.
- Jeg opplever at vi ikke er nok folk til at vi får gitt ungene det de trenger. Det gir dårlig samvittighet. Vi får gitt det grunnleggende, men barn har større behov enn det, de trenger trøst, oppmerksomhet, at vi ser på dem når de mestrer, sier hun.
LO-TOPP ANGRER
I et intervju med FriFagbevegelse sier tidligere NTL-leder Turid Lilleheie at hun angrer på at hun støttet pensjonsreformen som gjør at Josefine Weiby
Gå til mediet- Jeg stresser veldig og liker å ha ting klart til framtida. Så jeg tenker på pensjon, og vet at jeg ikke kommer til å få det jeg trenger uten å spare selv, sier hun til Fagbladet.
Skal hun få 66 prosent av lønna si i pensjon, som har vært standarden for offentlig ansatte med full opptjeningstid, må hun jobbe til hun er 68 og et halvt år, viser beregninger utført av pensjonskassen KLP. Det er hun usikker på om hun kommer til å greie.
- MÅ FINNE MEG ET ANNET YRKE
- Det er lenge å jobbe i barnehage. Det er et aktivt yrke, det krever mye av kroppen din, så du må være i god fysisk form. Jeg liker å tro at jeg skal stå i full stilling og yte mitt beste til jeg blir 60, det er målet mitt. Men skal jeg stå i jobb til jeg er nærmere 70, må jeg nok finne meg et yrke som er litt roligere, sier barne- og ungdomsarbeideren.
I barnehagen hun jobber i på Persaunet i Trondheim, går mange av med tidligpensjonsordningen AFP når de er 62, forteller hun. Dermed skiller ikke hennes arbeidsplass seg nevneverdig fra resten av barnehagesektoren, der gjennomsnittlig avgangsalder er 62,3 år, ifølge tall fra KS.
- Jeg forstår jo at vi lever lenger, at det skjer medisinske framskritt og at vi får flere hjelpemidler i arbeidslivet som gjør det mindre belastende for kroppen, sier Weiby Koller.
Likevel tror hun ikke arbeidshverdagen i barnehage har blitt så mye mindre belastende enn den var før.
KREVENDE ARBEIDSHVERDAG
- Bemanningssituasjonen er krevende. Det går akkurat rundt, men om noen er syke, er det ikke noe særlig å være den som står igjen på jobb. Det er belastende på både kropp og sinn. Når bemanninga er som den er, er det for eksempel ikke alltid man rekker å gjøre ting på den måten som er mest ergonomisk riktig. Vi blir nødt til å ta snarveier som ikke alltid lønner seg for oss selv og egen helse.
Selv uten fravær kan det være travelt, forteller hun.
- Jeg opplever at vi ikke er nok folk til at vi får gitt ungene det de trenger. Det gir dårlig samvittighet. Vi får gitt det grunnleggende, men barn har større behov enn det, de trenger trøst, oppmerksomhet, at vi ser på dem når de mestrer, sier hun.
LO-TOPP ANGRER
I et intervju med FriFagbevegelse sier tidligere NTL-leder Turid Lilleheie at hun angrer på at hun støttet pensjonsreformen som gjør at Josefine Weiby


































































































