Psykisk helse
29.06.2016
Råskapen vi er vitne til mellom barn og unge i dag i form av tekst-sjikane, trusler på Facebook, hærverk og vold, bunner i behov for egenmarkering og anerkjennelse.
Unge mennesker bryter bevisst moralske, sosiale og institusjonelle regler. Og de lar seg ikke avskrekke av følgene som det eventuelt har for dem selv eller ofrene. Grunnen til det er et motiv som er godt kjent i voksenverdenen. Disse unge vil fremstille seg som overlegne individer. De gjør bare gjeldende sine krav på betydning og det å bli lagt merke til.
«Jeg ville også for en gangs skyld være mektig. » «Det er en lystbetont følelse å utøve makt over andre! » Dette sa to unge gutter i retten. Hvordan er det mulig å forstå ungdommens råskap, vold og brutalitet slik at dette ikke dukker opp bare som enkeltstående hendelser? Er det slik at den biologiske arven frembringer både individuell og sosial ulikhet som kan forklare slike forbrytelser? Kan hjerneforskningen gi oss gode svar? Er slike ugjerninger et produkt av gjerningsmannens hjernedefekter, eller gjenspeiler de visse forhold i samfunnet? Hvilken rolle spiller utviklingspsykologien da?
Vi lever i en tid der slike fenomener gjerne blir biologisert, privatisert og psykologisert, men her viser biologien og psykologien sine åpenbare begrensninger. Først og fremst må vi løfte problemstillingen til et samfunnsmessig og politisk plan. Vi må være radikale i betydningen gjøre forsøk på å gå til roten av ondet, den rådende konkurransemoralen. Ifølge Huisken vet de unge hva de gjø
Gå til mediet«Jeg ville også for en gangs skyld være mektig. » «Det er en lystbetont følelse å utøve makt over andre! » Dette sa to unge gutter i retten. Hvordan er det mulig å forstå ungdommens råskap, vold og brutalitet slik at dette ikke dukker opp bare som enkeltstående hendelser? Er det slik at den biologiske arven frembringer både individuell og sosial ulikhet som kan forklare slike forbrytelser? Kan hjerneforskningen gi oss gode svar? Er slike ugjerninger et produkt av gjerningsmannens hjernedefekter, eller gjenspeiler de visse forhold i samfunnet? Hvilken rolle spiller utviklingspsykologien da?
Vi lever i en tid der slike fenomener gjerne blir biologisert, privatisert og psykologisert, men her viser biologien og psykologien sine åpenbare begrensninger. Først og fremst må vi løfte problemstillingen til et samfunnsmessig og politisk plan. Vi må være radikale i betydningen gjøre forsøk på å gå til roten av ondet, den rådende konkurransemoralen. Ifølge Huisken vet de unge hva de gjø