Arkitektnytt
26.10.2018
Havets dyr og planter trives ikke med betongflater som levested. Byutviklingen langs strandfronten bør la seg inspirere av kystsonas naturlige variasjoner, mener doktorgradsstipendiat Elin T. Sørensen.
I en strandlomme på Hovedøya har Sørensen funnet en kystsone med de naturlige variasjonene hun mener trengs i utbyggingsområder langs fjorden. Strandlomma har proporsjoner, rom og nisjer man kan trives i, og har mange av de kvalitetene man verdsetter når man utvikler et byrom på land. Den har noen steder hvor man kan sitte alene, og noen steder man kan treffes og mingle. Denne stranda har hun brukt helt konkret i doktorgradsprosjektet sitt.
- Jeg speiler dette strandlandskapet inn i områdene langs Havnepromenaden, som fremdeles skal utvikles, som en metode for å vise hvordan man kan skape mer variasjon, forklarer landskapsarkitekten, som er stipendiat ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU.
AHA-OPPLEVELSE AV SKALA
Hun målte opp stranda og overførte det til NGU-kartet, kontrollert mot flyfoto. I tillegg snorklet hun for å undersøke hvordan fjellformasjoner, strandlommer, tang, tare og marine organismer forholder seg til hverandre under vann. Til slutt la hun det nye kartet fra Hovedøya inn i et av Fjordbyens ikke-transformerte industrilandskap.
- Og da fikk jeg en aha-opplevelse, sier hun. - En skala-oppdagelse. Det vi gjør, er å transformere strandsonen ut fra en industriskala som står igjen etter den gang Oslo var en internasjonal havneby. I dette bylandskapet krevdes en type skala for store fabrikker, innfartsårer på land, og store dybder i sjø for at lasteskip kunne komme inn og ut. Når vi nå tar tilbake disse områdene og endrer dem slik at mennesker skal kunne leve sine liv der, har vi glemt å nedskalere dem til våre proporsjoner. Her er naturen en fabelaktig læremester, sier Sørensen.
DESIGNDREVET OG AKSJONISTISK
Sørensens doktorgradsstudium tar for seg dagens praksis for utbygging i sjø og undersøker ny design for den urbane strandfronten og undervannslandskapet. Transformasjonsområdene langs Havnepromenaden i Oslo er brukt som case. Hun beskriver forskningen som designdrevet og aksjonistisk. En premiss er samarbeid med andre fagdisipliner, gjerne naturvitere. Hun utvikler mer presise kart over strandsonen og områder med havbunn gjennom blant annet studier av flyfoto, den nevnte snorklingen og annet feltarbeid.
Når Arkitektnytt møter henne, bærer hun på e
Gå til mediet- Jeg speiler dette strandlandskapet inn i områdene langs Havnepromenaden, som fremdeles skal utvikles, som en metode for å vise hvordan man kan skape mer variasjon, forklarer landskapsarkitekten, som er stipendiat ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU.
AHA-OPPLEVELSE AV SKALA
Hun målte opp stranda og overførte det til NGU-kartet, kontrollert mot flyfoto. I tillegg snorklet hun for å undersøke hvordan fjellformasjoner, strandlommer, tang, tare og marine organismer forholder seg til hverandre under vann. Til slutt la hun det nye kartet fra Hovedøya inn i et av Fjordbyens ikke-transformerte industrilandskap.
- Og da fikk jeg en aha-opplevelse, sier hun. - En skala-oppdagelse. Det vi gjør, er å transformere strandsonen ut fra en industriskala som står igjen etter den gang Oslo var en internasjonal havneby. I dette bylandskapet krevdes en type skala for store fabrikker, innfartsårer på land, og store dybder i sjø for at lasteskip kunne komme inn og ut. Når vi nå tar tilbake disse områdene og endrer dem slik at mennesker skal kunne leve sine liv der, har vi glemt å nedskalere dem til våre proporsjoner. Her er naturen en fabelaktig læremester, sier Sørensen.
DESIGNDREVET OG AKSJONISTISK
Sørensens doktorgradsstudium tar for seg dagens praksis for utbygging i sjø og undersøker ny design for den urbane strandfronten og undervannslandskapet. Transformasjonsområdene langs Havnepromenaden i Oslo er brukt som case. Hun beskriver forskningen som designdrevet og aksjonistisk. En premiss er samarbeid med andre fagdisipliner, gjerne naturvitere. Hun utvikler mer presise kart over strandsonen og områder med havbunn gjennom blant annet studier av flyfoto, den nevnte snorklingen og annet feltarbeid.
Når Arkitektnytt møter henne, bærer hun på e


































































































