Arkitektur N
01.09.2017
Historier blir til ved et spill av tilfeldigheter, styrt av menneskers fremtidshåp. Denne historien handler om en boligdrøm, og om en byggeprosess som ble satt på vent av den annen verdenskrig. En rekonstruksjon av bygningens fasader i 2015 avdekket mange spørsmål. Og noen svar.
Høsten 2014 ble jeg engasjert til å lede arbeidet med å restaurere samtlige fasader på en boligeiendom, prominent beliggende sydvendt mot sjøen på Ulvøya i Oslofjorden. Historier blir til ved et spill av tilfeldigheter - styrt av menneskers fremtidshåp. Denne historien handler om en boligdrøm, og om en byggeprosess som ble satt på vent av den annen verdenskrig. En rekonstruksjon av bygningens fasader i 2015, og en studietur bakover i tilblivelsesprosessen, gir bare noen svar på spørsmålene som oppstår i takt med at materien avdekkes.
DEL 1: RESTAURERING 2015
En privat investor, Kristian Gjølberg, kjøpte hele "Ulvøen" i 1923, for "utparcellering" av 120 villatomter. Kjøperen av parsellen gnr 195, bnr 11, registrert i grunnboken den 19. september 1930, sendte den 8. juni 1932 inn en anmodning til "Aker reguleringschefs kontor" om "oppføring av våningshus med utbygg samt uthus", etter gjeldende bebyggelsesplan på "Ulvøen, Nordstrands Distrikt". (Fig. 1) Anmoderen var en 25 år gammel arkitekt, Esben Poulsson (1907-1974), og han vedla det aktuelle situasjonskartet med tomt og inntegnet bebyggelse - på vegne av "pelshandler Hans G. Backer og frue". Hovedhuset har en rektangulær grunnflate på 136 kvm i to etasjer, og med to mindre en-etasjes tilbygg i hver ende. Ønsket om å oppføre en garasje i 1932 forteller om et moderne og bemidlet par - kun 21 og 22 år gamle.
Arkitekturen
Bygningen fremstår som et pusset murhus, men skal vise seg å være i laftet tømmer med en utvendig rabitzpuss mekanisk festet til tømmerveggene. Pussen er av kalk; en fast underpuss, og et tykkere skvettpusslag. Hovedbygningens to etasjer er laftet, og veggene innvendig i hovedrommene i 1. etasje har synlig tømmer.
Takvinkelen er slak, med et mindre takutstikk med synlige profilerte sperreender, og et inntrukket gavlutspring med minimalt dimensjonerte vindskier, meddratt de store bruddhellene på taket. Esben Poulsson, som på denne tiden arbeidet tett med sin far, arkitekt Magnus Poulsson (1881-1958), gir tidens modernistiske stil et nyklassisistisk uttrykk. En veksling mellom skvettpuss på de store flatene og slettpusset omramming av vinduer og dørpartier skaper liv i flatene, som ellers er fri for utsmykkende detaljer. Et elegant arkitekturuttrykk, uttenkt på 1930-tallet, og fortsatt like tidsriktig i 1950, da bygningen omsider var reist. Eiendommen er i dag oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger. (Fig. 2)
Rabitzpusset fasade
På oppslagsbildet ser vi rett mot sydveggen, som i 65 år har vært mest utsatt for vær og vind. Oppsprekking og riss har over tid blitt flekkreparert med sementpuss, og et skadeomfang har utviklet seg. (Fig. 3) Fasadene mot de andre himmelretningene har holdt seg bedre, og skal beholdes, kun lappes ved sprekkdannelser.
Den originale pussoverflaten var naturfarget kalkmørtel - sannsynligvis med tilslag av Svelviksand1, men ble på 1970-tallet overmalt med organisk maling. Dette har hindret fukttransporten i veggen, med avflassing av maling tilfølge. Det første tiltaket ble å fjerne plastmalingen med kjemisk rens og forsiktig høytrykksvask.
Det ble bestemt at rabitzpusskonstruksjonen på hele sydveggen skulle åpnes og rives inn til tømmeret, for så å bygges opp igjen - etter antikvariske prinsipper. Spenningen var stor første gang vi kikket inn bak kalkhuden. (Fig. 4) Tross den klimatiske påkjenningen, viste tømmeret seg å ha det tørt og godt bak "regnfrakken" og "parasollen". Rabitzpussen har forseglet tømmerveggen fra grunnmur til takskjegg - uten lufting, og vanndamp innenfra har diffundert gjennom det isolerende tømmeret og ut i klimasonen mellom tømmer og kalk. Det vil heller ikke dannes kondens ved kuldegrader på utsiden, da rabitzpussen ikke har isolerende effekt. Altså et godt valg av type værhud - et diffusjonsåpent og ikkesugende materiale.
Avkledningen videre viste også at beskrivelsen som murmester Bye ga til Aker Bygningskontroll den 1. april 1949, om hvordan han tenkte seg rabitzpussen oppbygget og utført, stemmer helt overens med det vi har foran oss: (Fig 5) - Loddrette bord på tømmeret med (overraskende) stor avstand. Mellom 1 og 1,5 meter. - Et lag tjærepapp stiftet til bordene. - Liggende rundtjern krampefestet til bordene. - Stående rundtjern utenpå de liggende. Litt tilfeldig oppsatt. - Hønsenetting utenpå det hele.
- Strekkfisker i jern vertikalt innfelt i tømmeret.
Rabitzpussprinsippet kan sammenfattes slik arkitekt Arne Gunnarsjaa formulerer det i sitt Arkitekturleksikon: "Frittstående eller fritthengende rammeverk av tre [feil, kun metall i rabitzpuss, forf.anm. ] eller stål; på denne er det strukket og festet ståltrådnetting, som så pusses; første pusslag ofte med mørtel tilsatt hestehår. "
Teknikken er kjent fra rundt 1840, da franske håndverkere brakte den til Tyskland, men da med vevde matter av organisk materiale; tre eller planterør som fiberarmering. Den Berlinbaserte murmesteren Carl Rabitz (1823-1891) videreutviklet metoden ved å bruke metall i underkonstruksjonen, og med kalk- eller sementmørtel påført utenpå, og presenterte den på verdensutstillingen i Paris i 1867. Han patenterte prinsippet i 1878, derav betegnelsen rabitzpuss. 2 Rabitzhimling er et kjent fagbegrep ved interiørbeskrivelser, og i flere av arkitekt Esben Poulssons eneboliger er det beskrevet rabitzpuss som "innvendig behandling i baderum og kjøkken", da teknikken også gir et stabilt underlag for flislegging.
Utvendig bruk av nettingarmert puss på trehus er ikke så vanlig i Norge. Svend D. Svendsen utdyper i boken Puss i norsk klima: "Årsaken er nok først og fremst at den faller dyrere enn annen kledning, og dessuten spiller det sikkert en viss rolle at den er vanskelig å få sprekkfri. Fordelene ved r
Gå til medietDEL 1: RESTAURERING 2015
En privat investor, Kristian Gjølberg, kjøpte hele "Ulvøen" i 1923, for "utparcellering" av 120 villatomter. Kjøperen av parsellen gnr 195, bnr 11, registrert i grunnboken den 19. september 1930, sendte den 8. juni 1932 inn en anmodning til "Aker reguleringschefs kontor" om "oppføring av våningshus med utbygg samt uthus", etter gjeldende bebyggelsesplan på "Ulvøen, Nordstrands Distrikt". (Fig. 1) Anmoderen var en 25 år gammel arkitekt, Esben Poulsson (1907-1974), og han vedla det aktuelle situasjonskartet med tomt og inntegnet bebyggelse - på vegne av "pelshandler Hans G. Backer og frue". Hovedhuset har en rektangulær grunnflate på 136 kvm i to etasjer, og med to mindre en-etasjes tilbygg i hver ende. Ønsket om å oppføre en garasje i 1932 forteller om et moderne og bemidlet par - kun 21 og 22 år gamle.
Arkitekturen
Bygningen fremstår som et pusset murhus, men skal vise seg å være i laftet tømmer med en utvendig rabitzpuss mekanisk festet til tømmerveggene. Pussen er av kalk; en fast underpuss, og et tykkere skvettpusslag. Hovedbygningens to etasjer er laftet, og veggene innvendig i hovedrommene i 1. etasje har synlig tømmer.
Takvinkelen er slak, med et mindre takutstikk med synlige profilerte sperreender, og et inntrukket gavlutspring med minimalt dimensjonerte vindskier, meddratt de store bruddhellene på taket. Esben Poulsson, som på denne tiden arbeidet tett med sin far, arkitekt Magnus Poulsson (1881-1958), gir tidens modernistiske stil et nyklassisistisk uttrykk. En veksling mellom skvettpuss på de store flatene og slettpusset omramming av vinduer og dørpartier skaper liv i flatene, som ellers er fri for utsmykkende detaljer. Et elegant arkitekturuttrykk, uttenkt på 1930-tallet, og fortsatt like tidsriktig i 1950, da bygningen omsider var reist. Eiendommen er i dag oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger. (Fig. 2)
Rabitzpusset fasade
På oppslagsbildet ser vi rett mot sydveggen, som i 65 år har vært mest utsatt for vær og vind. Oppsprekking og riss har over tid blitt flekkreparert med sementpuss, og et skadeomfang har utviklet seg. (Fig. 3) Fasadene mot de andre himmelretningene har holdt seg bedre, og skal beholdes, kun lappes ved sprekkdannelser.
Den originale pussoverflaten var naturfarget kalkmørtel - sannsynligvis med tilslag av Svelviksand1, men ble på 1970-tallet overmalt med organisk maling. Dette har hindret fukttransporten i veggen, med avflassing av maling tilfølge. Det første tiltaket ble å fjerne plastmalingen med kjemisk rens og forsiktig høytrykksvask.
Det ble bestemt at rabitzpusskonstruksjonen på hele sydveggen skulle åpnes og rives inn til tømmeret, for så å bygges opp igjen - etter antikvariske prinsipper. Spenningen var stor første gang vi kikket inn bak kalkhuden. (Fig. 4) Tross den klimatiske påkjenningen, viste tømmeret seg å ha det tørt og godt bak "regnfrakken" og "parasollen". Rabitzpussen har forseglet tømmerveggen fra grunnmur til takskjegg - uten lufting, og vanndamp innenfra har diffundert gjennom det isolerende tømmeret og ut i klimasonen mellom tømmer og kalk. Det vil heller ikke dannes kondens ved kuldegrader på utsiden, da rabitzpussen ikke har isolerende effekt. Altså et godt valg av type værhud - et diffusjonsåpent og ikkesugende materiale.
Avkledningen videre viste også at beskrivelsen som murmester Bye ga til Aker Bygningskontroll den 1. april 1949, om hvordan han tenkte seg rabitzpussen oppbygget og utført, stemmer helt overens med det vi har foran oss: (Fig 5) - Loddrette bord på tømmeret med (overraskende) stor avstand. Mellom 1 og 1,5 meter. - Et lag tjærepapp stiftet til bordene. - Liggende rundtjern krampefestet til bordene. - Stående rundtjern utenpå de liggende. Litt tilfeldig oppsatt. - Hønsenetting utenpå det hele.
- Strekkfisker i jern vertikalt innfelt i tømmeret.
Rabitzpussprinsippet kan sammenfattes slik arkitekt Arne Gunnarsjaa formulerer det i sitt Arkitekturleksikon: "Frittstående eller fritthengende rammeverk av tre [feil, kun metall i rabitzpuss, forf.anm. ] eller stål; på denne er det strukket og festet ståltrådnetting, som så pusses; første pusslag ofte med mørtel tilsatt hestehår. "
Teknikken er kjent fra rundt 1840, da franske håndverkere brakte den til Tyskland, men da med vevde matter av organisk materiale; tre eller planterør som fiberarmering. Den Berlinbaserte murmesteren Carl Rabitz (1823-1891) videreutviklet metoden ved å bruke metall i underkonstruksjonen, og med kalk- eller sementmørtel påført utenpå, og presenterte den på verdensutstillingen i Paris i 1867. Han patenterte prinsippet i 1878, derav betegnelsen rabitzpuss. 2 Rabitzhimling er et kjent fagbegrep ved interiørbeskrivelser, og i flere av arkitekt Esben Poulssons eneboliger er det beskrevet rabitzpuss som "innvendig behandling i baderum og kjøkken", da teknikken også gir et stabilt underlag for flislegging.
Utvendig bruk av nettingarmert puss på trehus er ikke så vanlig i Norge. Svend D. Svendsen utdyper i boken Puss i norsk klima: "Årsaken er nok først og fremst at den faller dyrere enn annen kledning, og dessuten spiller det sikkert en viss rolle at den er vanskelig å få sprekkfri. Fordelene ved r
