BUSKAP
08.05.2020
Vellykket beiting krever god planlegging og gjennomføring. Det aller viktigste er kanskje å starte beitesesongen tidlig nok.
Denne artikkelen omhandler det vi kaller produksjonsbeite, det vil si et beiteareal som er såpass stort at graset derfra bidrar med over halvparten av grovfôropptaket til melkekyrne i sommersesongen. Er det snakk om fulldyrka areal vil det kreves 1,5-2 dekar pr. melkeku tidlig i sesongen og 3-4 dekar pr. melkeku på seinsommeren. Et kulturbeite vil ha mye lavere avlingspotensial, og dermed må det tilbys et større areal av denne typen beite pr. ku for at det skal kunne bli et produksjonsbeite. Definisjon på kulturbeite er at det er anlagt i skog eller annen utmark ved at kratt og småtrær fjernes, og gras/ ugras slås før arealet gjødsles og stelles videre.
Plan for beitingen
Før man setter i gang med beiting må man gjøre seg opp en mening om hvordan man vil styre kyrnes bruk av det. Man har i utgangspunktet tre hovedvarianter av beitesystemer: kontinuerlig beiting, skiftebeiting og stripebeiting.
Kontinuerlig beiting
Dette er en beitemetode der dyra går på det samme arealet hele beitesesongen. Graset får dermed ikke hvile. Kontinuerlig beiting blir oftest praktisert på naturlige beiter (utmarksbeiter), men blir også brukt på dyrka, mer ekstensivt nytta innmarksbeiter/kulturbeiter. Utnyttelsen av graset er for melkekyr typisk 20-40 prosent lavere enn det man kan oppnå ved skiftebeiting. Derfor krever metoden større areal enn andre beitemetoder. Det er avgjørende å starte beitingen tidlig om våren for å holde grashøyden nede. Jo større areal pr. dyr, jo tidligere bør dyra slippes på beitet. Andelen gammelt gras og strå vil ofte øke utover beitesesongen, og selv om metoden gir godt beite på forsommeren bør man etter 1-2 måneder begynne å tenke på tilleggsfôring. Metoden egner seg best til sinkyr og kviger som har lavere energibehov enn det melkekyr i produksjon har.
Regulert kontinuerlig beiting
Spesielt for melkende kyr vil det være hensiktsmessig å endre arealet og/eller dyretallet i løpet av beitesesongen for å kompensere for redusert grasvekst og -kvalitet utover sommeren. Dette kalles regulert kontinuerlig beiting. Målet er å hele tiden holde beitegraset kort slik at man unngår overvokst gras. Regulering av areal kan praktisk sett gjøres ved å ta en slått på deler av arealet,
Gå til medietPlan for beitingen
Før man setter i gang med beiting må man gjøre seg opp en mening om hvordan man vil styre kyrnes bruk av det. Man har i utgangspunktet tre hovedvarianter av beitesystemer: kontinuerlig beiting, skiftebeiting og stripebeiting.
Kontinuerlig beiting
Dette er en beitemetode der dyra går på det samme arealet hele beitesesongen. Graset får dermed ikke hvile. Kontinuerlig beiting blir oftest praktisert på naturlige beiter (utmarksbeiter), men blir også brukt på dyrka, mer ekstensivt nytta innmarksbeiter/kulturbeiter. Utnyttelsen av graset er for melkekyr typisk 20-40 prosent lavere enn det man kan oppnå ved skiftebeiting. Derfor krever metoden større areal enn andre beitemetoder. Det er avgjørende å starte beitingen tidlig om våren for å holde grashøyden nede. Jo større areal pr. dyr, jo tidligere bør dyra slippes på beitet. Andelen gammelt gras og strå vil ofte øke utover beitesesongen, og selv om metoden gir godt beite på forsommeren bør man etter 1-2 måneder begynne å tenke på tilleggsfôring. Metoden egner seg best til sinkyr og kviger som har lavere energibehov enn det melkekyr i produksjon har.
Regulert kontinuerlig beiting
Spesielt for melkende kyr vil det være hensiktsmessig å endre arealet og/eller dyretallet i løpet av beitesesongen for å kompensere for redusert grasvekst og -kvalitet utover sommeren. Dette kalles regulert kontinuerlig beiting. Målet er å hele tiden holde beitegraset kort slik at man unngår overvokst gras. Regulering av areal kan praktisk sett gjøres ved å ta en slått på deler av arealet,
