Foretaksmodell. Det kan fort være nettopp den kritiske og uavhengige forskningen som skvises på markedets hellige alter, skriver Arve Hjelseth om forslaget om å teste ut foretaksmodell for universiteter og høgskoler.
Foretaksmodellen nevnes eksplisitt som en mulig løsning. Rektorene nettavisen Khrono har fått i tale, er delt i synet på hensiktsmessigheten av en slik modell, men generelt er mange positive i det minste til en utredning. Da Ryssdal-utvalget foreslo noe lignende i 2003, førte det til omfattende protester fra ansatte ved universitetene. Løsningen ble at institusjonene fortsatte som forvaltningsorganer, men med utvidede fullmakter.
Men nå er de altså i gang igjen, under henvisning til at det har skjedd andre endringer i sektoren som gjør det naturlig med en ny vurdering. Kanskje ser myndighetene for seg at motstand kan brytes ned bare man er tålmodig og venter lenge nok, omtrent slik NTNU ikke lyktes i å få vedtatt en samlet campus i Trondheim for drøyt ti år siden, mens beslutningsprosessen som nylig er avsluttet, foregikk nesten uten motstand av betydning.
Honnørordene som får flere av institusjonenes ledere til å stille seg positivt avventende til for eksempel en foretaksmodell, er uavhengighet og autonomi. Avhengigheten av staten er en klamp om foten, i hvert fall for driftige ledere. Rektor ved UiB, Da
